POLITIKERE

Follow us:

Email: mail@demolink.org

POLITIKERKONTORET

Her får du en oversikt over politikere som ikke holder mål i den virkelige verden - f.eks. når det gjelder å forstå konsekvensene av innvandring og islamisering. La dem ikke vinne frem.

***************************************************************************************************************************************************************************************

 

Amundsen, Geir

Kommunestyrerepresentant i Oppegård (FrP)

 

Også i Oppegård øker forskjellene i befolkningen i april 2106. Torsdag ble det klart at Høyre/Frp-regjeringen gir 164 millioner kroner for å bekjempe barnefattigdom. Dette er 23 millioner mer enn i fjor. Nesten 500 enkelttiltak får penger. Midlene skal dekke fritidsaktiviteter og ferie, slik at også barn i familier med dårlig råd får muligheten til å delta i aktiviteter. Oppegård er den follokommunen som får den største potten. Det er Siv Kaspersen (H) og Geir Amundsen (Frp) glad for. Deres klare ambisjon er at Oppegård skal være en god kommune for alle å vokse opp i. Helsetjenesten og NAV får midler til ferieturer for flyktningfamilier i introduksjonsfasen. Det er snakk om to-tre-dagersturer til et leirsted, hvor Røde Kors og Kolbotn IL bidrar med frivillige og instruktører

 

 

Amundsen, Per Willy

Justis- og beredskapsminister

 

I et felles innlegg skriver justis- og beredskapsminister Per Willy Amundsen, Søren Pape Poulsen, justisminister i Danmark, Morgan Johansson, justisminister i Sverige, Antti Häkkänen, justisminister i Finland, Sigridur A. Andersen, justisminister på Island og Dagfinn Høybråten, Nordisk ministerråds generalsekretær, at de står sammen mot terror.

 

I innlegget fremheves viktigheten av å ta trusselen om radikalisering og ekstremisme på alvor. – For å bekjempe terrorisme er det grunnleggende å forebygge utvikling av ekstrem radikalisering som gjør noen villige og i stand til å begå terrorhandlinger. Forebygging er avgjørende for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet. Det er etablert et nordisk nettverk på dette feltet.

 

Nabokjerringas kommentar: Hva med å kalle en spade for en spade og skrive at terroren skyldes innvandringen - og at det er den det må gjøres noe med.

 

 

Andersen, Karin

SV

 

Friluftslivet vil nå frem til de flerkulturelle. Over 200 deltakere fra ca. 90 organisasjoner var i dag på konferansen Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016.

Turkulturen har gjort noe med oss nordmenn som folkeslag, hvor vi opplever hverandre som likestilte ute i naturen, og gjenspeiler seg i samfunnet, sa SVs Karin Andersen. Hun foreslo under seminaret å gjøre allemannsretten til en grunnlovsfestet rettighet.

 

 

Anundsen, Anders

Justisminister (Frp)

 

Flyktninger i livsfare fortsetter å krysse Middelhavet, og regjeringen har nå bestemt at det norske skipet «Siem Pilot» skal fortsette arbeidet med å berge liv. – Oppdraget er det samme: Det er grensekontroll kombinert med redning, sier justisminister Anders Anundsen (Frp). «Siem Pilot» er bemannet med mannskap fra politiet og forsvaret og jobber under EU-organisasjonen Frontex' fellesoperasjon Triton. – Det er et skip som har god kapasitet, som nå har et erfarent mannskap, og som det har vært et veldig godt samarbeid med. Vi er veldig glad for at de nå skal fortsette innsatsen i ytterligere seks måneder, sier Anundsen. Tallene tyder på at antallet mennesker som forsøker å krysse havet for å komme seg til Europa, kan bli enda høyere i år enn i fjor. I løpet av årets tre første måneder tok 16.000 mennesker seg over Middelhavet fra Nord-Afrika til Italia. I samme periode i fjor var tallet 6.000.

 

Nabokjerringas kommentar: Forstår ikke Justisministeren at dette medfører at enda flere drar ut på en farlig ferd – når de vet det står noen naive mennesker på andre siden og tar imot dem?

 

 

Asheim, Henrik

Kunnskapsminister (H)

 

Volden på enkelte osloskoler handler om marginalisering, utenforskap og sosiale forskjeller – ikke etnisitet, mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. Er du mer enig med ham?

– Ja, enig. For Johansen har helt rett, men da må vi spørre: Hvorfor opplever mange med innvandrerbakgrunn flere utfordringer enn norske? Det går på at integreringen ikke fungerer bra nok.

 

 

Astrup, Nikolai

Parlamentarisk nestleder i Høyre

 

Trygghet mot terror. Norge er bedre rustet mot terror nå enn vi var for få år siden. Juli har stått i terrorens tegn og for at Norge skal være trygt jobber Høyre langs flere akser. Forebygging: Radikalisering og voldelig ekstremisme må forebygges før den får sjansen til å utvikle seg. Regjeringen har de siste to årene lansert over 30 tiltak som skal hindre rekruttering til terrorisme. Samtidig har PST hatt en sterk vekst i sine budsjetter.

 

Nabokjerringas kommentar: Det han ikke forteller er at årsaken til terroren og terrorfrykten er Høyres promotering av innvandring og islamisering – og at dette påfører skattebetalerne omfattende utrygghet og store utgifter.

 

 

Axelsen, Brit

Bydelspolitiker i Oslo

 

Skole- og barnehagebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) mener man i enkelte bydeler må banke på dører for å snakke om barnehagetilbudet. Stovner er en av disse.

- Jeg er opptatt av å få nok plasser til de som skal søke barnehageplass, men også fortelle om hvor bra det faktisk er for alle barn å gå i barnehagen, sier hun.

- Bydelene må være nøye med å rapportere til meg om hva som ikke fungerer. Så kan jeg gi det videre til regjeringen så de innser konsekvensene av sin politikk. Vi må også vurdere om vi skal gjøre noen innretninger med tanke på den nye Groruddals-satsingen, sier hun.

Bydelspolitiker Brit Axelsen (Ap) er enig. Hun mener det er oppsøkende arbeid som må til. Totalt har Stovner bydel rundt 31.000 innbyggere. Hun er bekymret for den lave dekningsprosenten.

Fra kommentarfeltet: Integreringen går bra, som det så fint heter.

 

 

Berge, Gunnar

Arbeiderpartipolitiker i Stavanger

 

I oktober 2016 kunne media melda at tilsette ved Blidensol sjukeheim i Stavanger blir nekta å bruke hijab på jobb. I eit styrevedtak blir dette grunngitt med at hijab er eit politisk plagg på lik linje med turban og palestinaskjerf. To av dei tilsette har vald å melda sjukeheimen til politiet på grunn av vedtaket. Ordføraren meiner forbodet ikkje høyrer heime på sjukeheimar i Stavanger og tek avstand frå vedtaket som styret ved Blidensol sjukeheim har gjort. No blir styret kalla inn på teppet av kommuneleiinga. Gunnar Berge vil ta opp saken i administrasjonsutvalget.

 

 

Bergstø, Kirsti

Stortingsrepresentant for SV

 

En fransk grunnlovsdomstol slo i august 2016 ned på det omstridte burkini-forbudet i Frankrike. Frankrikes øverste administrative domstol vurderte burkiniforbudet i én av byene, nærmere bestemt Villeneuve-Loubet i nærheten av Nice. Det er ventet at saken vil skape presedens også for de rundt 30 andre byene som har nedlagt forbud.

 

På Facebook går tidligere Frp-formann Carl I. Hagen ut mot den den franske domstolens avgjørelse. Frp-nestoren skriver: «Så sier en domstol i Frankrike nei til burkiniforbud. Betyr bar[e] at de ikke forstår at dette dreier seg om et islamistisk symbol som vi bør si nei til!», skriver Hagen, og tillegger: «Gir du fanden lillefingeren, tar han hele hånden. De andre partier [har] gitt både lillefinger og hele hånden og skryter av det. Stakkars mine barnebarn, som vil leve i et islamsk diktatur hvis vi ikke skjerper oss!»

Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant for SV, kaller Hagens utspill og Facebook-innlegg for et «oppgulp av frykt og fordommer». - Skal vi lykkes som samfunn, drive et godt inkluderingsarbeid og sørge for at folk får både bolig og arbeid, er den typen uttalelser gift, sier Bergstø. Hun mener Frp's frihetssyn blir utfordret av denne type saker. - Jeg synes det er spesielt å høre Frp, som alltid forsvarer porno, sexkjøp og stripping, mener at kvinner ikke skal ha retten til å ta på seg det de vil. Dette er overformynderi som sprer frykt og fordommer, sier Bergstø.

 

 

Bjørndahl, Gjermund Orrego

Arbeiderpartiet

 

Arbeiderpartipolitikeren og leder for oppvekstkomiteen i Arendal, Gjermund Orrego Bjørndahl, gikk i juni 2017ut på sin Facebook-profil og kalte FrP-poitiker Sylvi Listhaug for en "jævla rasistkjerring".

 

Fra kommentarfeltet: For de mange som ikke har fått vite det: de såkalte vergene for skjeggbarna får jevnt over betalt rundt 1 000 000,- pr. år for å følge innvandrerne rundt på kontorer/i møter/etc. Ikke akkurat veldedighet. Ikke rart han blir forbannet på Listhaug når hun skal ta fra ham sitt "ærlige" levebrød.

 

 

Bollestad, Olaug

KrF-nestleder

 

KrF-nestleder Olaug Bollestad reagerer i oktober 2015 på Frp-leder Siv Jensens ordbruk i debatten om økningen av flyktninger til Norge. Ingen asylstrøm, sier hun. Bollestad reagerer både på innholdet og på ordbruken: Vi i Norge må hjelpe våre medmennesker i nød i denne ekstraordinære situasjonen. Dette er ingen strøm, men enkeltmennesker i nød, sier Bollestad. Hun understreker at KrF ser fram til tilleggsproposisjonen. For oss er det viktig at vi ikke lar verdens fattige ta regninga. Vi må heller se på om noen av våre satsinger i budsjettet kan, må eller bør vente. Det kan merkes for noen av oss, men vi kan ikke la være – slik situasjonen nå er, sier KrFs andre nestleder.

 

Fra kommentarfeltet: Bollestad kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Krf har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Bollestad ingen rett til å skusle bort.

 

 

Borgen, Marianne

Ordfører i Oslo

 

Hvem fortjener hyllest fra Oslo by? Det prøver ordfører Marianne Borgen å finne ut i februar 2017

Er du lei av at Oslos fremste utmerkelse stort sett går til arkitekter og politikere? – Dette er første gang vi går aktivt ut for å høre hva folk i Oslo tenker, sier Marianne Borgen

Alt i alt er det 150 personer som har fått St. Hallvard-medaljen. – Når jeg ser på den lista, så slår det meg at det er ganske få kvinner, og nesten ingen med minoritetsbakgrunn, sier ordfører Borgen. – Det kan være gode folk der ute som vi ikke ser.

 

Fra kommentarfeltet: Å gjøre forskjell basert på kjønn og nasjonalitet? Er ikke det både kjønnsdiskriminerende og rasistisk? Ikke i SV og Marianne Borgens øyne, der er det en berikelse.

 

 

Brekke, Marie Ljones

KrF

 

KrF og Venstre vil i mai sammen med SV ha slutt på at barn fengsles når foreldre kastes ut av landet. Regjeringen reddes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

– Barna det gjelder har traumer nok. Vi trenger ikke behandle dem som terrorister, sier nestleder i Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV).

– Vi ønsker å få slutt på den uverdige behandlingen av barn, nå, sier stortingsrepresentant Marie Ljones Brekke (KrF), og holder fram: – Av omsyn til barnets beste har vi ikke tid til å vente.

 

 

Brende, Børge

Utenriksminister

 

I mai 2106 var Brende på hemmelig Kabul-besøk, han åpner lommeboken og dobler den norske bistanden til Afghanistan. Etter å ha vært den mest prominente utenlandske gjesten på konferansen, møtte Brende representanter for FN med nyheten om at Norge dobler den humanitære støtten til Afghanistan. I 2016 vil Norge gi totalt 208 millioner kroner i humanitær støtte. - Afghanistan er et av verdens fattigste land. De er i en alvorlig situasjon, der det er store humanitære behov, sier Børge Brende på telefon fra Kabul. Pengene kommer i tillegg til den ordinære bistanden Norge gir Afghanistan, som beløper seg til flere hundre millioner kroner i året. - Representantene fra FN og hjelpeorganisasjoner jeg har møtt i dag, forteller om store behov og akutt mangel på mat, vann, dårlige sanitærforhold, og behov for husly, helsehjelp og andre akutte tiltak. Det er dette pengene skal gå til gjennom våre samarbeidspartnere, sier Brende.

 

Fra kommentarfeltet: Hva blir det neste fra denne "tåkefyrsten"? Man blir bare oppgitt av å bare se han "menge seg" med de "store gutta"! Er det virkelig slik at "tåkefyrster" får slike jobber? BB, du har ikke noe i DET landet å gjøre! Men du har sikkert med deg sjekkheftet du OG som øvrige/tidligere ministere har hatt på bekostning av norske skattebetalere. Med hvilken rett/ hjemmel har du til å drive med denne utdelingen? Et svik mot dine landsmenn! Og denne vanvittige pengeutdelinga av skattebetalernes penger vil stimulere strømmen av lykkejegere fra det landet til naivlandet Norge. Brende gjør dette med Ernas velsignelse, på samme måte som også Clinton-familien mottok penger fra denne tidligere Røde Kors-byråkraten

 

 

Bruflot, Sandra

Nestleder i Unge Høyre

 

Unge Høyre, KrFU og Unge Venstre mener i oktober 2017 at regjeringen må ta imot langt flere kvoteflyktninger neste år – de vil tredoble antallet.

I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen foreslått å ta imot 1.120 kvoteflyktninger, langt mindre enn nivået fra de tre foregående årene. Samtidig er asylsøkertallene lave for tiden, påpeker ungdomspartiene. Det de behendig unnlater å nevne er det tallet bare er en del av bildet. I tillegg kommer kvoteflyktninger og familiegjenforening.

 

– Når antall asylsøkere går ned som det gjør nå, bør antall kvoteflyktninger i stedet gå opp, sier Sandra Bruflot, nestleder i Unge Høyre. Hun har støtte fra leder Ida Lindtveit i KrFU og leder Tord Hustveit i Unge Venstre.

 

 

Busterud, Einar

Ordfører på Hamar

 

I Norge lever troen på vellykket intgrering videre i 2016. På Hedmarken ligger det nå en invitasjon ute til befolkningen. Det er invitasjon til et terrengløp på Gåsbu. Formålet er integrering av flyktninger og asylsøkere. Mat fra fremmede kulturer blir fremhevet. Samspillet mellom folkeslag omtales med rosende ord. Hvis man skal delta i konkurranseklassen i terrengløpet koster det 100 kroner. Flyktninger og asylsøkere deltar selvfølgelig gratis. Det ser ut til at det vektlegges at man i Norge får, men betaler ikke. Men løpet er bare en del av opplegget. Det blir også andre aktiviteter, kulturelle innslag og lag og foreninger viser fram sine aktiviteter på ulike stands. Hamar statlige mottak og Vang Bygdekvinnelag samarbeider om salg og ser-vering av mat.

 

Ordfører Einar Busterud roser initiativet. – Dette er et kjempepositivt tiltak. Det er viktig å etablere arenaer der lokalbefolkningen og asylsøkere og flyktninger møtes. Her er ikke målet å sette ny rekord på tikilometeren, men å møtes og bli bedre kjent med hverandre, understreker han.

 

 

Byrknes, Astrid Aarhus

Lindås-ordfører

 

Kommuner over hele landet sliter med å skaffe nok språkpraksisplasser til flyktninger. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrknes gjorde noe med det.

For to måneder siden så ordføreren det store behovet for språkpraksisplasser i sin egen kommune. Nå har hun Tedros fra Eritrea hos seg to dager i uken, og slik lærer han norsk. To dager i uken lærer Tedros Haile norsk, på jobb med ordfører Astrid Aarhus Byrknes i Lindås kommune. – Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å ta imot elever. Dette er veldig givende. Det er ikke arbeidskrevende heller, men helt motsatt. Du får mye mer enn du gir, sier Astrid Aarhus Byrknes.

 

 

Bønå, Hans-Jacob

Varaordfører i Vadsø

 

I dag bor det rundt 200 muslimer i Vadsø. En del troende har forlatt byen fordi den har manglet moské, ifølge altaværingen Ismail Omar som leder Den islamske forening i byen.

Men nå skal en ny moské bremse fraflyttingen av muslimer. Vadsøs varaordfører Hans-Jacob Bønå, som representerer Høyre, mener det er helt naturlig at også muslimer har et samlingslokale i Vadsø

 

Fra kommentarfeltet: Vadsø er min barndomsby, jeg har vokst opp der og flyttet derfra for 34 år siden. En fetter av meg som bor i den byen, forteller at byen er ikke til å kjenne igjen etter at muslimene har gjort sitt inntog. Allerede nå merker vadsøværingene store problemer med muslimene i denne lille byen øst i Finnmark.

 

 

Christensen, Jette

Arbeiderpartiet

 

Mens statsminister Erna Solberg erkjenner i april 2016 at det er vanskeligere å samle de fire borgerlige partiene, er sentrale politikere i KrF og Venstre på studietur med de rødgrønne i Berlin. Betalt av tenketanken Agenda. Aps Jette Christensen har ikke noen betenkeligheter. – Jeg skal også reise til Palestina med Heidi Nordby Lunde i regi av Kirkens Nødhjelp. Dette meldes i registeret til Stortinget. Jeg mener det er viktig at politikere tilegner seg internasjonal kunnskap.

 

Fra kommentarfeltet: Korrupsjon kaller man slikt

 

Dahl, Tone Tellevik

Byråd for oppvekst og kunnskap, (Ap)

 

En barriere er brutt når norsk offentlig skole starter grunnskoleundervisning på engelsk, mener Noregs Mållag i august 2016.

– I ytterste konsekvens står det om framtida for norsk språk i Norge, både bokmål og nynorsk, sier leder i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn.

Ved skolestart mandag får 80 elever i første- til fjerdeklasse ved Manglerud skole i Oslo all undervisning på engelsk bortsett fra i norskfaget. Utdanningsdirektoratet har for første gang godkjent et forsøk med engelskspråklig grunnskoletilbud i offentlig regi.

Mållaget er ikke nådig i sin kritikk, men Magne Aabrenn avviser at de krisemaksimerer.

– Vi ser en glidende utvikling i retning av at engelsk blir arbeidsspråk og skolespråk i Norge. De fleste i Norge er vel enige om at dette er en utvikling vi ikke ønsker.

– En ny skanse gir etter når engelsk blir det viktigste språket i en offentlig grunnskole. Norsk og engelsk bytter på en måte plass. Hvis vi nordmenn skal ha noe å by på av vår kultur i framtida, kan vi ikke bare la språket gli ut mellom hendene på oss, sier han.

– Vi er opptatt av at den offentlige skolen skal være det naturlige valget for alle foreldre og barn i Oslo. Siden Oslo er en by med mange internasjonale innbyggere, er det helt naturlig for oss å tilby engelskspråklig undervisning gratis, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap).

 

 

Ebeltoft, Ask

Rødts antirasistiske utvalg

 

Rekordmange ungdommer i Norge gruer seg til den dagen de fyller 18 år. 302 ungdommer skal oppbevares her til de runder 18, for så å sendes tilbake til det de flyktet fra. 130 av dem står i fare for å bli hentet av politiet allerede i høsten 2017, mange av dem nå i oktober. Flertallet av dem er fra Afghanistan. Flere har et reelt behov for beskyttelse.

Den dramatiske økningen i bruk av midlertidige tillatelser for mindreårige asylsøkere og flyktninger skyldes ikke en bedring i situasjonen i hjemlandet, men et politisk ønske om å øke antallet som kan sendes ut av landet, og å begrense antallet som kommer hit. I sin iver etter å oppnå skyhøye måltall for tvangsreturer, ofrer Regjeringen enslige mindreårige asylsøkere for symbolpolitikk, hvis premiss er basert på «veldig løse antakelser».

 

Eide, Espen Barth

Tidligere utenriksminister (Ap)

 

Alle fra Malala til Dick Cheney har i januar 2017 reagert kraftig på president Donald Trumps ordre om å innføre et innreiseforbud for personer fra sju muslimske land, deriblant Syria.

Her hjemme har utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre alle tatt avstand fra forbudet.

Tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener det er viktig å si direkte ifra i dialog med amerikanske myndigheter. – Hvis det, som nå, stilles spørsmål ved de helt sentrale prinsippene rundt menneskerettigheter, frihet og menneskers likeverd uten at det reageres, svekkes disse prinsippene på den internasjonale arenaen. Derfor må vi si fra om dette i vår dialog med amerikanske myndigheter slik vi også ville ha gjort med andre nærstående land. De grunnleggende prinsippene som definerer vår samfunnsform kan vi ikke kompromisse på, sier Barth Eide.

 

Eidsvold, Camilla

SVs gruppeleder i Fredrikstad bystyre

Mellom 10 og 20 mennesker som hadde tilhold i romleiren ved Øra i Fredrikstad i januar 2014 er i praksis uten tak over hodet i kulda, etter at campingvognene deres ble destruert av kommunen etter en aksjon.

SVs gruppeleder i Fredrikstad bystyre, Camilla Eidsvold synes det er på høy tid at kommunen tar en gjennomgang av spørsmålet om rom-folket, men hun er enda mer opptatt av den akutte situasjonen som er oppstått: «Vi prøver å se om vi kan få til noe akutt. Det langsiktige om en uke har jeg ikke noe problem med. Jeg har problem med helga, jeg. Jeg vil sove godt, og det gjør jeg ikke når jeg vet at det er mange mennesker som knapt vet om de har tak over hodet i natt. Dette går veldig innpå meg. Det handler om anstendigheten for mennesker i Fredrikstad, er det dette vi vil ha. Er det sånn vi skal behandle andre mennesker. Havnekaptein Roar Bekkelund, som var ansvarlig for aksjonen, sier campingvognene uansett var som søppel å regne: «Vi har forholdt oss til at dette er en privat eiendom, og at vi har anledning til å rydde bort det som åpenbart er å betrakte som søppel. Seks av vognene var mer eller mindre uten både vinduer og dører, og var i og for seg ubeboelige.

 

Eifring, Mari

Partisekretær i Rødt

 

Onsdag 14. desember 2016 klokken 17.00 var det markeringer over hele landet for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

"Nå må vi samle alle krefter som står opp for en mer solidarisk asyl- og flyktningpolitikk, og presse regjering og storting til at mål om å behandle flyktninger med verdighet og respekt skal trumfe mål om å være strengest i klassen." sier Mari Eifring, partisekretær i Rødt.

 

Ekeløve-Slydal, Beate

Politisk rådgiver i Amnesty

 

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty mener i april 2016 at Europa og Norge «snur ryggen til, og lukker øynene for det som skjer i Tyrkia». De hevder EU-avtalen tilrettelegger for ulovlige returer. Tirsdag ettermiddag bekreftet en tjenestemann at uttransporteringen vil fortsette onsdag. Samtidig som returene fra Hellas til Tyrkia fortsetter, fortsetter kritikken mot avtalen. – Det foregår ulovlige returer av flyktninger. EU-avtalen er bygget på at Tyrkia er et trygt land for flyktninger, det er feil. Europa og Norge snur ryggen til, og lukker øynene for det som skjer i Tyrkia og Hellas, sier Beate Ekeløve-Slydal, som er politisk rådgiver i Amnesty, til ABC Nyheter.

 

Fra kommentarfeltet: Norge har ingen mulighet til å integrere flere enn vi til nå har tatt imot. Vi ser hvilke enorme konsekvenser dårlig integrering påfører lanene mellom Europa. Hva Beate Ekeløve-Slydal mener spiller ingen rolle. Det er ikke hun som må sette livet på spill ved å bekjempe ytterliggående muslimer!!!

 

Eldhuset, Knut Olaf

Advokat og Venstrepolitiker

Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes. Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”. Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”

 

Elvestuen, Ola

Nestleder i Venstre

 

Venstre legger i oktober 2015 inn 500 ekstra kvoteflyktninger i sitt alternative forslag til statsbudsjett. Vi må huske at det er 60 millioner mennesker på flukt i verden, sier nestleder Ola Elvestuen.

Denne kvoten kommer på toppen av de 8.000 flyktningene partiene på Stortinget ble enige om å ta imot i det såkalte Syria-forliket. Vi må også opprettholde den flyktningkvoten vi har fra resten av verden. I år var kvoten på 620. I regjeringens budsjettforslag for 2016 er dette redusert til 120. Selv om det er en historisk flyktningsituasjon i Europa, kan vi ikke glemme resten av verden. Det er 60 millioner mennesker på flukt i verden, og vi må ta vår andel av det.

 

 

Eriksen, Dagrun

Nestleder i Kristelig Folkeparti

 

Er hijab et religiøst eller politisk symbol? Det er en av stridstemaene i rettssaken mot frisøren Merete Hodne (47) i september 2016,

Torsdag møtte den 47 år gamle frisøren i Jæren tingrett, tiltalt for diskriminering på grunn av religion etter å ha nektet hijab-kledde Malika Bayan (24) adgang til frisørsalongen sin. Sakens kjerne er blitt hvorvidt Hodnes avvisning var diskriminering på grunn av religion eller ikke, og om Hodnes nekt kan medføre straff etter straffeloven. 47-åringen forklarte seg slik om hvorfor hun nektet Bayan adgang til salongen sin:

– Når jeg ser en hijab tenker jeg ikke på religion, men totalitære ideologier og regimer (...) En hijab er ikke noe religiøst, men politikk, forklarte Hodne i retten.

Dagrun Eriksen, nestleder i Kristelig Folkeparti, mener rettsaken mot Hodne er en viktig og prinsipiell sak, og tror den kan skape presedens.

Eriksen mener Merete Hodne bommer når hun omtaler hijaben som et politisk symbol. – Hennes holdninger viser at vi har en stor jobb å gjøre. Hun kan ikke bestemme at hijaben er politisk for en annen person, sier Eriksen. Hun mener man kan sammenligne bruken av hijab med bruken av kors i forskjellige sammenhenger.

 

 

Erstad, Emil André

Forfatter og politiker

 

Årets Litteraturfestival i 2016 på Lillehammer har flukt som tema. Sammen med poeten og skribenten Zahir Athari, som i 2007 ledet Asylmarsjen, skal forfatter Emil André Erstad og Åse Brandvold gå i Asylmarsjens fotspor til Lillehammer. Underveis vil de bidra til at flyktninger og asylsøkere blir sett og hørt som mennesker. Det vil skje gjennom møtene de skal ha på bibliotek og asylmottak, og det vil skje gjennom litteraturen som løftes fram på Lillehammer. «Vi treng ei luftbru av idear frå det norske folket til politikarane på Stortinget.» skriver Emil André Erstad i sin bok «Farvel, Syria». De kan begynne med å lytte til alle dem som ønsker at vi skal ta ansvar og ikke skyve det over på andre.

 

Fra kommentarfeltet: Jeg klarer ikke helt å se det solidariske ved å stille egen befolkning overfor valget mellom å bli fengslet eller å avstå en betydelig del av sin verdiskapning i form av skatter og avgifter, som så anvendes på personer (flyktninger) som ikke har betalt noe inn i systemet. Dette er bruk av fysisk makt (statens voldsmonopol) og ikke solidaritet. Solidaritet forutsetter frivillighet. De som ikke ønsker å finansiere flyktningene, bør ikke tvinges til å gjøre det. I et fritt samfunn bør flyktninghjelp m.a.o. ikke være noe staten har tillatelse til å holde på med.

 

Åse Brandvold og andre som ønsker å hjelpe flyktningene, står selvfølgelig fritt til å gjøre dette. Men ikke tving andre til å gjøre det samme, og ikke promoter at statens voldsmonopol skal brukes til å tvinge andre til å gjøre det samme. Da går en fra å opptre etisk til å promotere vold mot uskyldige mennesker.

 

Fimreite, Tøger

Varabystyrerepresentant i Bergen Ap

 

Varabystyrerepresentant i Bergen Ap, Tøger Fimreite skriver i et avisinnlegg i juli 2016: – Vi ser ikke at fremmedfrykten er i Norge er en blåkopi av Hitlers holdninger. I begynnelsen av teksten refererer Fimreite til filmen Er ist wieder da (oversatt fra tysk: han er her igjen) basert på boken med samme tittel.

Videre skriver Fimreite at det er skremmende at Hitlers holdninger fortsatt lever i det tyske folkedypet. – Men det som kanskje er enda mer skremmende, er at argumentene som legges frem er blåkopi av debatten her i Norge. Det er bare å ta en kikk i kommentarfeltene under saker som omhandler flyktninger. Hitlers tankegods spres med lysets hastighet over fiber og Facebook. Men de som ytrer denne argumentasjonen, er uvitende at de har tatt Hitlers ord i sin munn.

 

Fjeldstad, Mari Ystanes

Rødt

Det har i august 2015 vært en politisk debatt i bydel Alna i Groruddalen. Der uttalte Rødts Mari Ystanes Fjeldstad seg om innvandrere: Vi opplever det ikke som problematisk at det er mange innvandrere i bydelen, for de er akkurat som oss. Derimot mener vi at kampen mot forskjells-Alna er det viktigste vi står overfor nå. Halvparten av innbyggerne i bydel Alna har innvandrerbakgrunn, og internt i bydelen er levekårsforskjellene store.

 

Fjellstad, Maria Serafia

Fungerende ordfører i Harstad

 

Statssekretær i innvandrings- og inkluderingsdepartementet, Hanne C.S. Iversen, vil i juli 2016 gi ti eksemplarer av boken, "Islam den 11. landeplage" av Hege Storhaug, til biblioteket i Harstad. – Merkelig, mener fungerende ordfører. Fungerende ordfører i Harstad, Maria Serafia Fjellstad sier hun synes det er flott at folket engasjerer seg i biblioteket, men at slike typer gaver må man sannsynligvis takke nei til. – Jeg synes det er hyggelig at folket engasjerer seg i biblioteket og at de ønsker at biblioteket skal være mangfoldig, men det er sånn at biblioteket har et strengt anskaffelsesreglement, sier den fungerende ordføreren.

 

Flakstad, Fred Ove

Ordfører i Torsken kommune i Troms (Ap)

Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) åpner for at asylsøkere med endelig avslag likevel skal få bo i Norge. En forutsetning kan være at de avviste asylsøkerne skriver en kontrakt med kommunen om å bo og arbeide der i minst fem år. ”Ja hvis det er personer som kan integreres greit i samfunnet og har en grei fortid, så ser jeg ikke noe problem i at dette ikke skulle kunne skje her i Torsken”.

Hva er da hensikten med et endelig avslag? Hvordan er det mulig å rote det slik til?

Flåmo, Berit

Frøya-ordfører (Ap)

Frøya-ordfører Berit Flåmo (Ap) vil i januar 2014 ha hjelp til å holde på og legge til rette for arbeidsinnvandrerne. Side om side med Salmar-gründer Gustav Witzøe møtte hun arbeidsminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet for å diskutere arbeidsinnvandring.

Flåmo sa at de var en gledelig utfordring å ta i mot arbeidsinnvandrerne som søker seg til oppdrettsnæringen på Frøya og Hitra. Blant annet er størsteparten av de over 400 som jobber ved Salmars slakte- og foredlingsanlegg på Frøya fra utlandet. Ifølge Gustav Witzøe ville oppdrettsnæringen ikke klart å vokse så raskt, hvis de ikke hadde tatt imot arbeidskraft fra utenfor landets grenser. Han påpekte at næringen er i rask vekst, og at de ikke har tid til å vente på nordmenn som ønsker seg tilbake i arbeidslivet. På drøyt 20 har Salmar vokst til å bli en bedrift verdt åtte milliarder kroner. «Vi har det travelt» sa Gustav Witzøe, som mener det er enklere å rekruttere fra utlandet. Eriksson ville ikke legge til rette for økt arbeidsinnvandring fra utenfor Europa. Vi har fri arbeidsinnvandring fra EØS-området, påpekte Robert Eriksson, og sier det må være mer enn nok arbeidskraft der på grunn av krisen i Europa.

Kommentar: Både Flåmo og Witzøe er kun opptatt av kortsiktig profitt uten å ofre de langsiktige samfunnsmessige problemer som vil oppstå. Dette blir for dustete.

 

 

Furre, Harald

Ordfører i Kristiansand (H)

 

Den høyreekstremistiske gruppen som kaller seg Den nordiske motstandsbevegelsen demonstrerte ulovlig i Kristiansand en lørdag i juli 2017. De fleste var tilreisende fra Finland, Sverige og andre deler av Norge. – De kom, de demonstrerte og de dro igjen, sier byens ordfører, Harald Furre. To personer ble anholdt da de protesterte mot marsjen. Nå vil ordføreren ta opp saken med politiet.

 

Ordføreren reagerer på politiets håndtering av Ole Tellefsen og Stefan Strandberg, som protesterte mot den ulovlige marsjen. Ole Tellefsen ble ført bort og ilagt håndjern da han stilte seg opp foran demonstrantene som marsjerte, mens Strandberg ble truet med bot om han ikke fjernet seg fra området.

Markeringen besto av mellom 60 og 70 demonstranter, hvorav de fleste var tilreisende fra Sverige, Finland og andre steder i Norge, opplyser politiet.

 

Nå vil ordføreren ta opp politiets håndtering av saken i politirådet. – Det er mange som har reagert på ulike sider av politiets håndtering av demonstrasjonen. For min del har jeg stusset mest på at de valgte å fjerne noen av dem som så på marsjen fordi de var redde for at det skulle provosere demonstrantene, sier Furre

 

 

Fylkesnes, Torgeir Knag

Stortingsrepresentant (SV)

 

Media har i juli 2017 spurt samtlige partier på Stortinget om de vil videreføre statsstøtten av Human Rights Service (HRS). Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anbefalte i fjor at HRS burde miste statsstøtten på 1,8 millioner kroner i året, og den offentlige støtten til organisasjonen er blitt debattert en rekke ganger.

 

– Formålet med ordningen er å bidra til bedre integrering, ikke til aktører som sprer myter og konspirasjoner. SV har derfor foreslått å kutte støtten til HRS, sier stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

 

 

Gram, Bjørn Arild

Senterparti-ordfører i Steinkjer

 

Steinkjer får super-mottak for flyktninger og asylsøkere. Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) offentliggjorde tildelingen i september 2016. Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har i første omgang bestemt at det skal opprettes fem nye super-mottak. I dag ble det klart at det er Steinkjer, Larvik, Oslo, Bodø og Kristiansand som får de nye mottakene. – Til sammen er det snakk om 500 plasser, sa Listhaug på pressekonferansen onsdag morgen. Det nye integreringsmottaket i Steinkjer starter opp våren 2017 ifølge en pressemelding fra UDI.

Planene ble på forhånd omfavnet av Senterparti-ordfører Bjørn Arild Gram i Steinkjer. - Jeg er veldig glad for at vi er en av de kommunene som nådde opp og får et av de nye integreringsmottakene. Dette er jeg veldig for, sier en positiv Gram.

- Vi mener vi driver bra i dag. Vi har en veldig god voksenopplæring og vi har gode resultater på de målene som settes i integreringsprogrammet, sier han. Men Gram er klar på at det likevel må være et mål å bli enda bedre. Han sier det var en av grunnene til at kommunen selv etablerte mottak - for å håndtere integreringsprosessen på best mulig måte. - Derfor har vi også ønsket å være med på det utviklingsarbeidet som nå foregår for å få folk ut i samfunnet og i ordinær virksomhet. Vi gleder oss til å ta fatt på dette, sier Gram

 

Fra kommentarfeltet: Vi får gratulere Steinkjer med denne flotte muligheten til å holde befolkningsveksten oppe samt at de lokale får muligheten til å tilegne seg "eksotiske" kulturer som sikkert vil styrke vårt fremtidige samfunn. Men en dag i fremtiden blir det ikke nok nordmenn til å integrere utlendingene som kommer.

 

Grande, Arild

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

 

Arbeiderpartiets Arild Grande var i 2016 krystallklar etter at Christian Tybring-Gjedde mente at asylsøkere ikke burde læres opp i norsk, og heller burde gis opplæring i det de trengte for å bygge opp hjemlandet. – Det representerer en historisk feilslutning for det norske samfunnet, sa Grande, og viste til at samme tenkemåte lå bak mangelen på integreringstiltak da arbeidsinnvandrere begynte å komme til Norge på 1970-tallet. - For mange vil deres høyeste ønske være å reise tilbake til Syria. Men mange vil bli, og mange vil bli lenge. Kanskje i resten av sitt liv, kanskje i generasjoner. Det er viktig å starte integreringen fra dag én, understreket han.

 

Nabokjerringas kommentar: Seniorforsker Are John Knudsen ved Chr. Michelsen-instituttet (CMI) tror ikke det vil være noen endelig løsning for flyktningkrisen. - I borgerkriger er tilbakevendingen av flyktninger ofte lav, og mange flytter ikke tilbake, sier Knudsen. Burde ikke det medføre stengte grenser?

 

Grande, Trine Skei

Venstre-leder

 

Venstre-leder Trine Skei Grande ber i april 2016 innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) å la asylsøkere drive asylmottak.

 

Fra kommentarfeltet: "asylsøkere" eller ønske om et bedre liv? Norge sliter i dag med å returnere grunnløse asylsøkere fra Pakistan, Bangladesh, India og Egypt og sikkert mange flere land. Mange går under jorden når de vet de skal ut, endel av de ender i kriminelle miljøer. 40 % av nordmenn på sosial stønad er ikke etnisk norske. Disse gjør ingenting, nåda, mange har garantert masse restarbeidsevne, får egen bolig, penger hver måned, noen reiser sikkert på ferie til hjemlandet og lever som konger der. (tror jeg) Grande, jeg tror ikke du forstår hvor mye utfordringer landet Norge allerede er midt oppe i. Og da er det vel lurt å sette på bremsene, men ikke du Grande.. du kjører bare videre totalt uten styring og hodeløst farlig.

 

Greibesland, Johnny

Ordfører i Songdalen (Sp)

 

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Senest en onsdag ettermiddag ble enda et flyktningmottak vedtatt. Et enstemmig formannskap i Songdalen kommune gikk inn for å opprette et flyktningmottak for enslige, mindreårige (EMA-mottak) på Birkelid i Songdalen kommune hvor 53 unge, enslige asylsøkere skal innlosjeres. Det er en fryktelig vanskelig situasjon i verden, og da syns jeg det er veldig flott at formannskapet innstiller enstemmig til kommunestyret om at det kan etableres mottak, sier ordfører i Songdalen, Johnny Greibesland (Sp). Ordfører Greibesland har foreløpig bare fått positive henvendelser, alt fra innbyggere som vil være faddere, til folk som vil gi bort klær og utstyr til de som kommer. Jeg tror flyktningene vil føle seg veldig velkomne i Songdalen, sier han

 

Grimsrud, Jack

Leder i bydelsutvalget i Grorud bydel (Ap)

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. Jack Grimsrud (Ap) er leder i bydelsutvalget i Grorud bydel. Det har skjedd store endringer og du må nok være litt endringsvillig for å trives. Men er du det, så er det spennende å være med på det som skjer i denne delen av Oslo, sier han.

 

Gustavsen, Njål Benkestoch Kjølholdt

Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, medlem av Oppvekstutvalget Fredrikstad

 

Det kan virke som om Listhaug glemte å legge til en u foran rettferdig, for dette er en streng og urettferdig politikk, skriver Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen om Sylvi Listhaugs integreringsmelding i mai 2016. Det er ikke god politikk i å nekte asylsøkere barnehageplass. Dette er nok et eksempel på at regjeringen fører en ja, streng asylpolitikk, men slett ikke en rettferdig en.

Hagen, Aksel

SV-politiker fra Oppland

 

NRK leverte «en nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending» i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011, mener SV-politiker Aksel Hagen som mener dette er et angrep på det flerkulturelle Norge. «Mange av de som er rammet er ikke kristne, men tilhører andre religioner og livssyn. Hvorfor er det urimelig at også disse kunne på NRK møte noen av ‘sine’, ikke for å fortrenge de kristne stemmene, men som et tillegg.» «Statskanalen vår, NRK, gjør en formidabel innsats, med ett unntak: Når vi opplever det mest motbydelige angrepet på det flerkulturelle Norge, leverer NRK ei nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending. Trist at vi ikke har kommet lenger. Ryggmargrefleksen til den etnisk norske majoriteten er fortsatt monokulturell» ”Ta godt planlagte NRK-sendte 17. mai sendinger for eksempel. Her er de flinke. Flere kulturer og religioner slipper naturlig inn. Når det er krise derimot ringer vi rett til statskirken og ingen andre. Vi bestod ikke den flerkulturelle testen”.

Fra kommentarfeltet: Det kan være – men hvor mye tar muslimene hensyn til de kristne ved terror i muslimske land? Burde ikke hjemmepsykiatrien ta en titt på våre SV-politikere?

 

Hals, Thor

Askims ordfører (H)

«Soldiers of Odin» skal i februar 2016 ha etablert seg i Fredrikstad. Det liker by-ordførere i Østfold dårlig. – Jeg håper vi slipper det, sier Askims ordfører Thor Hals (H).

 

Halvorsen, Kristin

SV-leder og kunnskapsminister

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for. «Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

Fra kommentarfeltet: Kristin Halvorsen har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hennes gate.

 

Hansen, Tore Opdal

Ordførar i Drammen

 

Integreringsminister Sylvi Listhaug fekk støtte frå Stortinget for sitt forslag om å opprette integreringmottak for flyktningar. Det skal bli eit eige tilbod til flyktningar som er motiverte for innsats på heiltid for å komme raskare ut i det norske samfunnslivet.

– Ideen er veldig god. Slik at dei som kjem til Noreg får ein anna og betre overgang til det norske samfunnet enn slik dagens mottak fungerer, seier ordførar i Drammen, Tore Opdal Hansen i august 2016

 

Hansson, Rasmus

Stortingsrepresentant MDG

 

Toppblogger Sophie Elise lar seg i januar 2017 opprøre av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

I sitt siste blogginnlegg tordner den kjente bloggeren mot Sylvi Listhaug etter at det ble kjent at bioingeniør Mahad Adib Mahamud som har bodd i Norge i 17 år, nå sendes ut. Stortingsrepresentant Rasmus Hansson fastslår at MDG vil «stanse regjeringens planer om å frata flere statsborgerskapet».

 

Hareide, Knut Arild

KrF-leder

 

Som følge av fjorårets høye asylankomster har Norge rustet opp mottakskapasiteten i by og land.

I år var vi forberedt på opp mot 30.000 asylsøkere, men det har bare kommet om lag 1.500 så langt. Det har ført til at akuttmottak står tomme og saksbehandlere risikerer å bli overflødige.

For å unngå å måtte ruste opp – legge ned – og ruste opp igjen seinere, foreslår i august 2016 Gunn Marit Helgesen, leder i KS, at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger.

KrF-leder Knut Arild Hareide støtter tanken om å ta imot flere kvoteflyktninger. I sin partiledertale i Arendal i går gjorde han klart at dette blir et av KrFs krav inn mot høstens budsjettforhandlinger.

– Krisen i verden er mer krevende enn noen gang. Norge beregnet å ta imot 25.000 asylsøkere, men har fått 1.500 hittil Det er 23.500 færre asylsøkere enn vi hadde forventa. Når budsjettet kommer opp, må vi vurdere om vi kan ta imot flere. Det er mottakskapasitet i kommunene. Hareide vil ikke tallfeste hvor mange flere kvoteflyktninger han ser for seg at Norge bør ta imot i 2017.

 

Haugan, Britt Tønne

Krf i Nord-Trøndelag

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har bare en person med innvandrerbakgrunn. Britt Tønne Haugan som også var tilstede under folkemøtet, mener det gjelder å begynne hos de unge.” Ungdomsorganisasjonene og lokallagene må ta jobben med å få integrert flere ungdommer inn i politikken”

 

Helgesen, Vidar

EU-minister (H). Statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor

 

Norge har sagt ja til å bidra til EUs ordning for flytting av 160.000 asylsøkere. Nå i oktober 2015 varsler Vidar Helgesen, statsråd med ansvar for EU-saker på Statsministerens kontor, at Norge vil delta i EU-systemet hvis ordningen blir innført på permanent basis. Dersom det blir etablert et permanent program for relokalisering av asylsøkere, noe som ikke er sikkert, vil dette trolig skje innen Schengen-systemet. I så fall blir det bindende også for Norge, sier europaministeren.

Foreløpig er dette et engangstiltak, men Helgesen tror ordningen kan bli erstattet av et permanent system. Han forteller at EU har tatt Norge med på råd i utviklingen av programmet.

 

 

Helgø, Christine Sagen

Stavanger-ordfører

 

Beskjeden fra UDI om å være med på å avhjelpe den akutte flyktningkrisen i Europa, fikk den politiske ledelsen i Stavanger en mandag kveld i november 2015.Tidsfristene er korte. Vi har allerede tenkt at vi er en av de byene som kommer til å få denne henvendelsen. Derfor har vi forberedt oss på det, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø.

 

Det hun ikke nevner er at nye kutt i Stavangers budsjett medfører nedleggelse av Vålandstunet sykehjem – det har de ikke råd til.

 

 

Helleland, Linda Hofstad

Kulturminister

 

I august 2017 kunne en m.a. lese følgende:

«NRK er uavhengig og står selvfølgelig fritt til å gjøre sine redaksjonelle valg. Aftenpostens leder 25. august skriver at de ønsker at jeg klargjør mitt syn i debatten som har rast den siste uken om Faten Mahdi Al-Hussainis bruk av hijab i NRK-programmet «Faten tar valget».

Først og fremst vil jeg si at jeg er glad NRK har et regelverk for, og dermed et gjennomtenkt forhold til denne, og andre type problemstillinger. Slike regelverk ligger 100 prosent under sjefredaktør – eller i dette tilfellet kringkastingssjefens – ansvar. Jeg legger ikke føringer for NRK. NRK er uavhengig og står selvfølgelig fritt til å gjøre sine redaksjonelle valg.

Vi lever i et mangfoldig og flerstemt samfunn. Det betyr at så mange stemmer som mulig må komme til orde. Vi må tåle å bli provosert. Flerstemtheten utvikler oss og gjør oss til et bedre samfunn. Derfor er en åpen og fri samfunnsdebatt helt grunnleggende for et fungerende demokrati.

Vi må tørre å stå opp for det vi tror på, og den vi er, innenfor lovlighetens grenser. Slik som Faten gjør» sier Linda Hofstad Helleland

###

 

Nabokjerringas kommentar: Linda Hofstad Helleland er en godt betalt leder for NRKs generalforsamling – og står derfor ansvarlig for det de publiserer. Dette er ren ansvarsfraskrivelse og grov uforstand.

 

Hvis det er slik at NRK er uavhengig – hvorfor har de da rett til å kreve inn over 5 milliarder kroner fra befolkningen – som misliker NRKs venstreekstreme politiske aktivisme?

 

 

Helleland, Trond

Parlamentarisk leder i Høyre

 

Når mennesker på flukt krysser grensen inn til Norge i store antall, vise det at Syria er i vårt nærområde. Hjelpen vi skal gi må derfor være en økt innsats både ute og hjemme mener Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre i oktober 2015.

I dag er halvparten av Syrias befolkning på flukt. Nesten åtte millioner mennesker er flyktninger i eget land. Fire millioner mennesker har flyktet ut av landet. Nabolandene har tatt imot hundretusenvis av syriske flyktninger. Men nå, som krigen er inne i sitt femte år og når håpløshet har blitt normaltilstand inne i Syria, reiser mange videre. De reiser videre til Europa, og også til Norge. Hvorfor? Fordi Europa er Syrias nærområde. Fordi vår region kan tilfredsstille det ene kravet de har igjen til sin egen tilværelse: Fred. Fred og mulighet til en ny start på livet.

Fra kommentarfeltet: Helleland kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Høyre har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Helleland ingen rett til å skusle bort.

 

 

Hoel, Vegar

Leder for SV i Harstad

 

Vegar Hoel, leder for SV i Harstad, oppfordret utlendinger til å stille med flagg fra deres egne land i 17. mai-toget i 2017. Det satte sinnene i kok.

 

 

Hoffmann, Freddy

Varaordfører i Drammen

I 2010 meldte varaordfører og formannskapsmedlem i Drammen, Freddy Hoffmann, seg ut av Frp.

Hoffmann sier at det er flere grunner til at han melder seg ut, men at en av dem er innvandringspolitikken. Hoffmann mener Drammen har lyktes bra med integreringen, og at man i en by med 20 prosent minoritetsbefolkning må jobbe sammen for å bli enda bedre. ”Vi skal leve sammen. Men det er krefter i Drammen Frp som går for langt i innvandringspolitikken. De tenker ikke konsekvenser, bare velgeroppslutning” mener Hoffmann.

Holmås, Heiki

SVs innvandringspolitiske talsperson

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.

Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004. SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.

Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.

Fra kommentarfeltet: Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.

 

Holstad, Arnhild

Namsos-ordfører

 

Namsos-ordfører Arnhild Holstad mener i juli 2016 at det er viktig å løfte 22. juli-markeringen til å ta opp kampen mot terror. – Vi vil gjøre det litt annerledes denne gangen, og jeg er veldig bevisst på å invitere inn bredt og upolitisk. Alle nordmenn kjente dette i hjerte, hode og i magen, og alle har et eierforhold til det som hendte. Det var jo et angrep på demokratiet i Norge, sier Namsos-ordføreren som er fra Arbeiderpartiet.

 

Nabokjerringas kommentar: Dette var vel ikke noe angrep på demokratiet. Det har vært underkommunisert at angrepet 22.7.2011 var et angrep mot Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet har i stor grad oppfattet seg identisk med den norske stat, og setter angrep mot Arbeiderpartiet som angrep mot Norge. Dette gjelder generelt, og slett ikke bare for hendelsen for 5 år siden.

 

 

Holø, Bjarne Eiolf

Ordfører i Lom, (Sp)

 

Vil ikke ha flyktninger på besøk. Flyktningtjenesten i Lom og Skjåk spurte i juli 2016 om de kunne komme på besøk til Nissegården i Lom med flyktninger. Det ble blankt nei. «Hadde kommunen spandert på sine egne hadde saken vært en helt annen», svarte innehaveren. Eierne av Nissegården Hytter og Aktiviteter sa nei til besøk av flyktninger fra Lom og Skjåk. – Det er lov å ha egne holdninger, mener Grethe Madsen, som sammen med Kjell Madsen driver stedet.

Ordfører i Lom, Bjarne Eiolf Holø (Sp) mener både næringsdrivende og innbyggere må være imøtekommende og gjestfrie overfor våre nye landsmenn.

 

Fra kommentarfeltet: Kjempe bra! Da vet jeg hvor jeg skal i sommer :) vi lever fortsatt i et demokrati og Madsen har full rett til å nekte hvem han vil, han tenker på næringen sin og de som leier seg inn på campen til stor irritasjon for de "politisk korrekte" og venstresiden

 

 

Horn, Erlend

Byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen (V)

 

I slutten av september 2016 ble det kjent at Oslo, Larvik, Steinkjer, Bodø og Kristiansand får regjeringens velsignelse, og økonomiske støtte, til å opprette integreringsmottak. Mottakene, også kalt innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs (Frp) «supermottak», skal sørge for at innvandrere med fluktbakgrunn raskt får språkopplæring, kommer i arbeid og blir en del av lokalsamfunnet. Vestlandet er eneste landsdel som ikke får Sylvi Listhaugs integreringsmottak.

Byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen, Erlend Horn (V) er svært misfornøyd med at byen ikke får integreringsmottak. – Det er vi selvsagt veldig skuffet over. Vi mener mottaket i Ytre Arna ville vært et veldig godt sted å ha det. De var veldig godt forberedte og hadde veldig gode planer. Kommunen har også brukt mye tid på dette, sier Horn. – Bergen hadde vært en ideell plassering, at det ikke kommer et integreringsmottak i det hele tatt på Vestlandet, synes jeg er synd, med tanke på geografisk spredning.

 

Fra kommentarfeltet: Tydeligvis er det nok av ledige jobber i disse fem kommunene. Kanskje en ide å tilby disse jobbene til norske arbeidsledige? Og siden kommunene kan også tilby bolig, bør dette være et kjempetiltak for å få folk i arbeid.

 

 

Hustveit, Tord

Leder i Unge Venstre

 

Onsdag 14. desember 2016 klokken 17.00 var det markeringer over hele landet for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

"Unge Venstre mener vårt ansvar for medmennesker ikke stanser ved landegrensen. Når mennesker blir drevet på flukt i Syria og drukner i Middelhavet har vi alle et ansvar for å hjelpe - både i nærområdet, og ved å ta imot de som ikke kan hjelpes der de er. Vi ønsker oss en rause og varmere flyktningpolitikk hvor vi heller diskuterer hvordan vi kan hjelpe heller enn å juble når noen blir sendt ut." sier Tord Hustveit, leder i Unge Venstre.

 

 

Hæåk, Mai Lene Fløysvik

Landsstyremedlem i KrFU

 

NRK bør vakte seg for å spreie terrorfrykt i beste sendetid

Dagsrevyens sundagssending var prega av einsidig dekning av terroråtaka dei siste åra. Det bidreg berre til frykt, og det er det siste me treng no.

Sjølv om islamistisk terrorisme er vondskapsfullt og destruktivt, burde Dagsrevyen halde seg for gode for å sende ein «terrorkavalkade» i ei nyheitssending som allereie hadde ei mørk sky hengande over seg. Det einaste sjåarane sat igjen med var eit alt for høgt tal på terroroffer, eit tal som vart hengande i lause lufta.

 

Nabokjerringas kommentar: Neida – islamsk terror skal man vel helst tie i hjel – eller?

 

 

Haabeth, Ole

Fylkesordfører (Ap) i Østfold

 

I februar 2015 kunne man lese historien om den niqab-kledte skolejenta i Moss som ikke ville vise ansiktet sitt for bussjåføren og fikk beskjed om å stige av bussen. Saken vakte oppstuss og Østfold kollektivtrafikk sendte ut en mail til alle ansatte der det ble presisert at kvinner med niqab som reiser med Østfold kollektivtrafikk skal slippe å vise ansiktet sitt, så lenge de kan vise gyldig legitimasjon. Dette virket lite gjennomtenkt av Østfold kollektivtrafikk og Fylkestingsrepresentant Gretha Thuen (H) sendte inn interpellasjon til fylkesordføreren om retningslinjer rundt bruk av heldekkende hodeplagg på busser i Østfold.

Fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) svarte på Thuens spørsmål m.a. slik: Bussjåførene har ingen mulighet eller myndighet til å vurdere om kunder eller kundegrupper skal eller ikke skal kunne benytte busstilbudet i Østfold. En person som ønsker å skjule ansiktet sitt skal altså kunne gjøre dette og samtidig benytte offentlige busstilbud. “Beslutningen går ut på at legitimasjon skal framvises ved bruk av rabattordninger, men at personer med ansiktsdekkende plagg skal slippe å vise ansiktet sitt.”

 

Fra kommentarfeltet: Så man skal vise frem månedskortet sammen med annen legitimasjon, men uten å måtte vise ansiktet? Men hvordan skal sjåføren kunne legitimere legitimasjonen uten å se personen?

 

 

Iversen, Bjørn

Ordfører (Ap) i Verdal

En lørdag i februar 2016 postet leder Arne Leonhardsen for Verdal Frp flere innvandrerkritiske bemerkninger på facebook. Blant annet har han delt en Dagbladet-sak på sin åpne facebookprofil, med følgende kommentar: «Ser dere folk på denne videoen? Jeg ser bare innvandrere og muslimer». Han har også delt en video med det som skal være en fransk kvinne fra Calais. I videoen forteller kvinnen at tusenvis av flyktninger har «laget en by i byen». «Skyt dem!», skrev Leonhardsen da. Ordfører Bjørn Iversen (Ap) i Verdal er kritisk til uttalelsene Leonhardsen kommer med. Han mener ytringene er uansvarlige, at de oppfordrer til motsetninger, og er rasistiske i sin natur. - Jeg syns det er veldig skuffende at en folkevalgt i Verdal kan skrive «skyt dem» om andre mennesker. Jeg syns det er veldig trasig at man skiller mellom folk, muslimer og innvandrere, sier Iversen.

 

 

Jagland, Torbjørn

Generalsekretær i Europarådet

 

Prevent er den britiske regjeringens program for forebygging og bekjempelse av radikalisering blant britiske muslimer. Det ble innført av Tony Blairs regjering etter selvmordsbombene i 2005. Det har fått kritikk for å søke samarbeid med talspersoner som selv er en del av problemet. Disse personene bruker sin posisjon til å angripe programmet for å være muslim-fiendtlig og provoserende for muslimer og dermed «radikalisme-fremmende». To helt ulike posisjoner. At Europarådets egen twitter-side brukes til å angripe Prevent, sier noe om hvor langt Torbjørn Jagland har beveget seg inn mot et konkordat med islam.

 

 

Jensen, Jan Erik

Ordfører i Loppa kommune

VG, Dagbladet, NRK, TV2, Aftenposten og et samlet norsk pressekorps har i september 2015 brukt den tragiske drukningsulykken til den 3 år gamle syriske gutten Aylan i en massiv kampanje for en mer liberal flyktningpolitikk i Norge. Nå viser det seg derimot at den syriske familien allerede var etablert i Tyrkia og at årsaken til deres reise var at faren ville ha gratis tannbehandling i Sverige. Familien var ikke flyktninger som rømte fra borgerkrigen i Syria. Faren hadde arbeid og de var bosatt og levde i trygghet i Nato-landet Tyrkia. Media melder nå at flere ordførere som har sagt nei til å ta imot flyktninger, har snudd på grunn av bildene av druknede barn i Middelhavet. Når jeg som ordfører sitter og ser på bildene av disse ungene som går over skjermen, så triller tårene på meg. Jeg synes det er helt forferdelig, sier ordfører i Loppa kommune, Jan Erik Jensen.

 

Johannessen, Ole Jørgen

Tidligere varaordfører i Bergen

Flere ba om ordet på Arbeiderpartiets nominasjonsmøte i 2016 og fremhevet Lubna Jafferys lange erfaring fra politikken i Bergen, i tillegg til å ha vært statssekretær i Kulturdepartementet.

Både nåværende ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen, og tidligere varaordfører Ole Jørgen Johannessen, holdt engasjerte forsvarstaler. Jeg mener vi må være lojale mot innstillingen fra nominasjonskomiteen. Lubna Jaffery er den kandidaten som har de best forutsetningene for å gjøre en god jobb, sa Johannessen.

Under den skriftlige votering stemte 72 for Lubna Jaffery, mens Åse Gunn Husebø fikk 24 stemmer.

 

 

Johansen, Ivar

Bystyremedlem i Oslo

Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:

1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

 

 

Johnsen, Kristin Ørmen

Høyre

 

Norge er helt avhengig av innvandring, hevder Stortingets representant i Europarådets parlamentarikerforsamling, Kristin Ørmen Johnsen (H). I en rapport påstår Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) at innvandring ikke er en trussel mot lokalbefolkningen da de vil ta jobbene deres og/eller utnytte de sosiale sikkerhetssystemene, men at innvandrere i stedet bidrar til økonomisk vekst i Europa.

 

 

Johnson, Hilde Frafjord

Generalsekretær i KrF

 

Partiene på Stortinget er i april 2017 enige om at barn og barnebarn ikke skal kunne straffes dersom foreldre og besteforeldre har løyet om hvilket land de kommer fra.

– Det en forelder måtte ha gjort, skal jo ikke en uskyldig part straffes for, sier generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i KrF. Det er totalt urimelig, og det kan vi ikke leve med som en rettsstat, sier Johnson

 

 

Kaspersen, Siv

Kommunestyrerepresentant i Oppegård (H)

 

Også i Oppegård øker forskjellene i befolkningen i april 2106. Torsdag ble det klart at Høyre/Frp-regjeringen gir 164 millioner kroner for å bekjempe barnefattigdom. Dette er 23 millioner mer enn i fjor. Nesten 500 enkelttiltak får penger. Midlene skal dekke fritidsaktiviteter og ferie, slik at også barn i familier med dårlig råd får muligheten til å delta i aktiviteter. Oppegård er den follokommunen som får den største potten. Det er Siv Kaspersen (H) og Geir Amundsen (Frp) glad for. Deres klare ambisjon er at Oppegård skal være en god kommune for alle å vokse opp i. Helsetjenesten og NAV får midler til ferieturer for flyktningfamilier i introduksjonsfasen. Det er snakk om to-tre-dagersturer til et leirsted, hvor Røde Kors og Kolbotn IL bidrar med frivillige og instruktører

 

 

Kierulf, Henrik

Høyres gruppeleder i fylkestinget i Sør-Trøndelag

 

Høyres gruppeleder i fylkestinget, Henrik Kierulf, er i april 2106 sjokkert etter nyheten om vold på en av de videregående skolene i Trondheim hvor innvandrere har gått til angrep på etnisk norske elever. - Dette må aldri skje igjen. Jeg tar opp saken i fylkesutvalget og vil vite hva som skjer med denne saken på administrativt hold i fylkeskommunen, sier Kierulf.

 

Fra kommentarfeltet: Og dette er politikere som sitter på ræva hele dagen og spiser snitter og koser seg. Det første de bør gjøre er å få opp øynene ta vekk øreproppene og følg med hva som skjer ute i verden. Trodde ikke det var mulig å være så sløv som disse politikerne er. men jaggu er det det.

 

Kjerkol, Ingvild

AP i Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag har om lag 4000 velgere med utenlandsk bakgrunn. SVs John Lado er den eneste på de 12 partilistene som er innvandrer. Det har ikke Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mye til overs for: Jeg har jo brukt ordet blendahvitt. Listene er ikke preget av at vi er et flerkulturelt samfunn”

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har en person med innvandrerbakgrunn. "Jeg har ikke et enkelt svar på hvorfor det er så få. Vi har en kjempejobb vi må gjøre. Vi er helt sikkert ikke flinke nok til å invitere innvandrerne inn”

 

Klinge, Jenny

SP

 

Ap, Sp og KrF vil i juni 2017 ha en ny lov for hva slags omsorg asylbarna egentlig har krav på. Regjeringen har sagt nei, men får nå flertallet mot seg.

UDI ville i mars 2017 lovfeste hva slags omsorg asylbarna egentlig har krav på. UDI påpekte at ulike asylmottak kan ha vidt forskjellige forståelse av hva det betyr å gi barna forsvarlig omsorg, men regjeringen sa en slik lov ikke var aktuelt. Nå har saken likevel vært til behandling på Stortinget, etter at KrF fremmet forslag om å lovfeste omsorgsansvaret.

– Vi kommer til å stemme for å lovfeste, sier Jenny Klinge (Sp) i justiskomiteen

 

Fra kommentarfeltet: Send dem hjem og ut er dere snille. Vi kan ikke fortsette å ta imot folk sånn. Det blir bare terror og elendighet. Og hvorfor i svarten skal disse barna ha ekstra rettigheter, tenk om norske barn skulle forlange det?

 

Burde heller fått lovfestet hva eldre og syke har krav på. Men det er svært få politikere som er interessert i! I alle fall ikke Ap, Sp, V og Krf. Men alle pensjonister, gamle og syke: merk dere hva dere ikke skal stemme på!

 

 

Kolberg, Martin

AP-veteran

 

Flere sentrale fylkeslag jobber i april 2017 på spreng for å få Ap-ledelsen til å snu på midlertidighet og internflukt for asylbarna. – Dette landsmøtet må stanse den uverdige behandlingen av mindreårige asylsøkere. Og vi må gjøre det nå, sier Ap-veteran Martin Kolberg på Aps landsmøte i dag, til stor applaus.

 

Fra kommentarfeltet: Å gi inntrykk av å gi permanent opphold til enslige mindreårige asylsøkere er farlig for barn i utviklingsland. Det blir nærmest en oppfordring om å sende barna fra seg. Dette ser vi allerede i at en økende andel barn kommer fra forskjellige afrikanske land, i 2016 kom det 26 000 av dem over Middelhavet. Jeg har i perioder over flere år arbeidet som barnelege i ett av de aktuelle landene, og det er naivt å tro at barna reiser av fri vilje og fått saklig informasjon om hva flukten og det å komme til et nytt land innebærer. Hjelpeorganisasjoner skiller aldri foreldre og barn.

 

 

Kristiansen, Jørgen

Kristiansands varaordfører

 

Kristiansands varaordfører Jørgen Kristiansen (Krf) og hans partifelle stortingsrepresentant Hans Fr. Grøvan vil komme fattigdommen i Sørlandets hovedstad Kristiansand til livs ved å gi innvandrere forrang til kommunale jobber ved å kvotere inn en ikke nærmere spesifisert prosentandel ved ansettelser. – Mye av fattigdommen i vår by skyldes stor innvandring, fordi vi har vist hjertelag og bosatt tre ganger så mange som Oslo, forholdsmessig. Men vi må ha hjertelag nok til å hjelpe dem videre også. Språk er nøkkelen til både jobb og sosialt liv, sier Kristiansen.

 

###

 

Kommentarer: Å gi folk fordel fordi de har en spesiell hudfarge eller kommer fra et annet land, er helt forkastelig og bidrar bare til økte motsetninger i samfunnet. Dette skaper rasisme.

Nordmenn gjøres i teori og praksis til annenrangs borgere i eget land. KrF gjør det med et smil hvis skinnhellige åndsforlatthet er egnet til å sende blodtrykket til himmels. Man kan spørre seg hvor denne selvpiskingen kommer fra. Den moralske avlaten for ubegåtte synder betales av noen andre.

 

 

Kroepelien, Anne Christine

Leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen

 

Oslo kommune ønsker i april 2016 å bruke Ila hybelhus for å huse flyktninger. Mottaket vil være et såkalt integreringsmottak. Der skal flyktninger som har fått opphold, eller som høyst sannsynligvis vil få det, bo mens de venter på å bosette seg i de enkelte bydelene i Oslo.

— Vi er positive til det. Bydelsutvalget fattet et vedtak allerede i fjor høst hvor vi ønsker flyktningene velkommen til bydel St. Hanshaugen. Vi vil gjøre vårt for å hjelpe til med å integrere dem, sier leder for bydelsutvalget i St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien (H), til Aftenposten.

 

 

Kvam, Anna

Nasjonal talsperson for Grønn Ungdom

 

Selvfølgelig er det fantastisk at Joners innlegg på Facebook har generert over to millioner kroner til NOAS. Organisasjonen gjør vitterlig et uvurderlig arbeid for å sikre asylsøkere fri rettshjelp skriver hun i november 2016.

Det er ikke laget noen saker noe om asylbarn. Hvor mange mindreårige er internert på Trandum nå om dagen egentlig? Og hva med rettsikkerhetssituasjonen for asylsøkere på et generelt grunnlag; Hvordan står det til der?

 

Fra kommentarfeltet: Kristoffer Joner representerer et intellektuelt forfall. Saklig debatt erstattes av "jeg blir kvalm"-retorikk, shaming og mobilisering av en mobb for å ta personen Listhaug.

 

 

Kvarme, Geir

Medlem av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo (H)

 

Oslo bystyre skal onsdag 14.06.2017 behandle et forslag fra Fremskrittspartiet, fremmet av Carl I. Hagen (Frp), om å forby hodeplagget hijab i Oslo-skolen.

En enstemmig kultur- og utdanningskomité avviser forslaget. Det er oppsiktsvekkende at det kun er Høyre og Venstre i komiteen som ønsker å avvise forslaget på et prinsipielt og ideologisk grunnlag.

Et forbud vil bidra til ytterligere skiller mellom kulturelle uttrykk, og forsterke opplevelsen av majoritet mot minoritet og at toleranse erstattes med makt. Det vil undergrave oss som et tolerant og inkluderende samfunn.

 

Fra kommentarfeltet: Husk hvilke land du bor i. Det er faktisk ikke vi som skal tilpasse oss. Våre "landsmenn" må/skal tilpasse seg om de vil bo i vårt vakre land. Jeg har alltid lært hjemme å oppføre meg etter hvor jeg kommer på besøk, ikke omvendt. Ut i fra dette utspillet her, så falt Høyre som en stein i mine øyne. Jeg trodde Høyre var for rettsvern for barn og individets rett til frie, selvstendige valg (ikke foreldrenes valg). Inntil barn blir gamle nok til egne valg, skal de beskyttes mot religiøse overgrep som hindrer integrering med andre barn.

 

 

Larsen, Torbjørn

Ordfører i Kvæfjord kommune

 

Ordfører i Kvæfjord kommune, Torbjørn Larsen, mener i mai 2015 at de kan ta imot 200 flyktninger på to dagers varsel. I forrige måned ble Borkenes mottak lagt ned med begrunnelsen at det ikke lenger var behov for det, og 142 asylsøkere måtte flytte. Ordføreren mener flyktningsituasjonen den siste tiden viser at det ikke er rett. Larsen vil ta saken opp med sentrale politikere. Det bor rundt 3000 mennesker i Kvæfjord. I det siste har kommunen bosatt 17 flyktningfamilier permanent. I tillegg vil de altså gi rom for 200 nye innbyggere i asylmottaket. ”Vi har et mottak som står helt klart til å ta imot så mange, og her er de klar til å gjøre det på to dagers varsel” forteller ordføreren.

 

 

Laugsand, Erling

Leder i Senterungdommen

I april 2015 mener han i følge media følgende: Når innvandrere ankommer Norge, må integreringen komme i gang så fort som mulig. Denne gruppen mennesker er en ressurs, og vi må møte dem med muligheter til personlig utvikling og inkludering, heller enn fordommer og lediggang. At mennesker er i arbeid tjener lokalsamfunnet og enkeltmenneskene selv. Derfor mener Senterungdommen, i motsetning til Senterpartiet, at også asylsøkere skal få rett til å arbeide mens de venter på å få avklart sin søknad.

 

Fra kommentarfeltet: Virker som at Senterungdommen har misforstått noe grunnleggende. Eller at de er litt for naive og virkelighetsfjerne. En bør ikke ha noe økonomisk incentiv i å komme med en grunnløs asylsøknad. Det vil en få om asylsøkere får jobbe under søknadsbehandling. Hva vil konsekvensen av å jobbe, skatte, opparbeide pensjonsrettigheter, rett til sykepenger, full adgang til NAV etc. være? I en slik situasjon vil mennesker fra hele verden kunne opparbeide seg rettigheter bare ved å møte opp på Gardermoen. Målet bør også være at asylsøknader behandles så hurtig at det uansett ikke blir rom for jobb. Asylsøkere uten id bør kastes direkte ut av landet. Det kronikkforfatteren beskriver er en ren utopi, for ikke å si dustete. På tide å våkne opp til virkeligheten! Heldigvis er det mer vett i Senterpartiet enn i Senterungdommen.

 

Lauvås, Stein Erik

Ap-politiker

 

I en kronikk i Haugesunds Avis en torsdag i august 2016 retter politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Sør-Vest politidistrikt kraftig skyts mot norsk asylpraksis. Han argumenterer for at «folks fremmedfrykt er rasjonell og berettiget», og begrunner dette blant annet med at norsk politi er nødt til å nedprioritere hverdagskriminalitet, «fordi vi er opptatt med annen kriminalitet begått av utenlandske statsborgere.»

Ap-politiker Stein Erik Lauvås reagerer på kronikken til politiinspektøren i Haugesund. - Jeg reagerer på det han sier om at politikerne i fjor skulle overby hverandre om å ta inn flest flyktninger. Da antar jeg at han refererer til diskusjonen om Norge skulle forplikte seg til en engangsløsning om å ta inn flere kvoteflyktninger. Han påstår, slik jeg leser det, at et slikt vedtak med å ta inn 8.000 gjennom FNs kvoteflyktningsystem vil føre til massiv grov kriminalitet, overgrep og integritetskrenkelser. Da blir det mildt sagt svært uryddig, sa Lauvås

- Det blir et rent bidrag til å skape fremmedfrykten han omtaler. Når han fortsetter med å si at vi ofrer kvinner og barn på asyl- og flyktninginstituttets alter, blir det etter mitt syn useriøst.

 

Lindtveit, Ida

KrFU-leder

Ifølge Utlendingsloven har man ikke rett til å anerkjennes som flyktning, hvis andre deler av hjemlandet enn der man kommer fra er trygge, såfremt det ikke er urimelig å henvise folk til å bo i den delen av landet. Regjeringen ønsker å fjerne denne delen av loven – som altså tar forbehold om rimelighet. I høringsnotatet hevder Justisdepartementet at Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å ha et rimelighetsvilkår, og viser til at Høyesterett slo dette fast i en plenumsdom 18. desember 2015. – Her er det så mange feil at en kan sette spørsmålstegn ved regjeringens integritet, mener KrFU-leder Ida Lindtveit i februar i 2016.

 

Lippestad, Geir

AP-byråd

AP-byråd Geir Lippestad i Oslo går knallhardt i februar 2016 ut mot Oslo Frps enstemmige vedtak om å innføre lukkede asylmottak. – Å fengsle folkegrupper skjer ingen andre steder i Europa. Det er i realiteten det Frp i Oslo nå går inn for. I Hellas har de vært i nærheten, men de har møtt sterk internasjonal kritikk, sier den tidligere advokaten, Lippestad. Han sier at det Oslo Frp ønsker å gjøre ikke har skjedd i Norge siden krigen. – Heldigvis legger de fleste land til grunn det viktige prinsippet om at ethvert menneske har rett til individuell behandling og at du ikke kan bli sperret inne uten en domstolskjennelse.

 

 

Listhaug, Sylvi

Integreringsminister (Frp)

 

Statsminister Erna Solberg (H) og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil bedre integreringen ved å få hjemmeværende innvandrerkvinner ut i jobb og gi innvandrerungdom mer grunnskoleopplæring.

Solberg og Listhaug lanserte tiltakene under et besøk på Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige i mai 2106. Tiltakene, som er en ny innretning av Jobbsjansen i tre deler, kommer i integreringsmeldingen. – Det vi er opptatt av, er at ungdom får muligheten til utdanning raskt når de skal bosettes ute i kommunene, sier Solberg. Den første delen er Jobbsjansen for hjemmeværende kvinner. Dette er en forsøksordning som ble innført under navnet Ny sjanse i 2005, som går ut på å gi innvandrerkvinner praktisk veiledning. Del to går ut på å gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdommer med behov. Målet er at flere kan fullføre videregående opplæring. – Jeg kan selv tenke meg hvordan det er å bli satt inn i et klasserom uten å kunne norsk, og du skal følge den ordinære undervisningen. Det mener jeg er feil å gjøre mot disse ungdommene. Vi vil at de skal lykkes, sier Listhaug

 

Nabokjerringas kommentar: Hvilke ledige arbeidsplasser er det disse innvandrerkvinnene skal få? Hva med å bruke pengene på en skikkelig grensekontroll? Hva med å kreve personlighets- og intelligenstester for politikere?

 

Log, Rita

Flekkefjord SV

Ellers viser undersøkelser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen.

For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres? Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.

 

Lunde, Heidi Nordby

Stortingspolitiker fra Høyre

 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland benyttet lille julaften til å legge ut en julehilsen på Facebook. Innholdet, om hva som var det norske og hva vi skulle være stolte av, fikk mange til å reagere. Foto:

Heidi Nordby Lunde skriver at man ikke trenger å gni «det norske» i trynet på folk.

«Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt. Generasjoner har skapt det typiske norske. Ord, holdninger og verdier», skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

 

I en lang god-jul-hilsen på sin egen Facebook-vegg, iført bunad foran et juletre, hyller kulturministeren den norske kulturarven, og kritiserer dem som angivelig svekker den

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand støtter statsråden på sin blogg og mener at det er riktig å være stolt av det norske samt at man ikke må overlate dialogen og samtalen om nasjonalisme og patriotisme til de mest brune kreftene i samfunnet. Dette innlegget har stortingspolitiker Heidi Nordby Lunde fra Høyre delt på sin Facebook-side.

 

Hun er svært uenig i måten statsråd Helleland og Farahmand fremmer «det norske» på.

På sin Facebook-side skriver Lunde: «Jeg er ikke anti-norsk, flau (selv om det her gjør at jeg begynner å bli) over egen kultur, nasjonalitet, tradisjoner eller hva pokker dere gnåler om - bare fordi jeg faktisk foretrekker noe annet enn hva dere trekker frem som norsk. Og så er det andre ting jeg faktisk foretrekker, men ikke trenger å gni i trynet på andre at jeg foretrekker fordi det er norsk. Jesus fucking christ. Jeg trodde jeg tilhørte en politisk retning som satte individet i sentrum, ikke et kvikklunsjspisende salmesyngende bunadskledd individ som stort sett kun går i kirken på julaften men vil at skolen skal tyne andres barn dit for at deres barn skal ha noen å gå med i sentrum. Mulig jeg har misforstått. Jeg banner i hvert fall i henhold til kristendommen - faen i helvete pokker ta dere sammen. Sånn. Kristen kulturarv, right there!»

 

 

Lundteigen, Per Olaf

Senterpartiet

 

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen dro i september 2015 til Hellas sammen med et knippe politiske rådgivere for å få en bedre forståelse av flyktningsituasjonen. En lørdag besøkte han øya Lesbos, for å se flyktningkrisen på nært hold. Inntrykkene fra Hellas gjør at han nå ønsker å forandre Sp-politikken, som han mener har vært utydelig i flyktningspørsmålet. SP-politikeren sier han vil jobbe aktivt for å endre partiets politikk i flyktningspørsmålet, etter opplevelsene. Hvis den offentlige sektoren ikke får lønnsøkning i 2016, vil vi ha de 15 milliardene bare der til flyktningene sier han.

 

Lysbakken, Audun

Nestleder i SV og barne-, likestillings og inkluderingsminister

 

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

 

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

 

Fra kommentarfeltet: Audun Lysbakken har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hans gate.

 

 

Løfors, Konstanse

Medlem i Unge Venstre

 

Kuttet i antall kvoteflyktninger bør opprøre oss mer. Det er ikke greit at mennesker i nød skal betale prisen for at Norge må kutte i budsjettene.

De store partiene i Norge er enige om at norsk flyktningpolitikk skal være streng. Vi som krever en rausere linje må snakke høyere. Det er ikke greit at mennesker som har mistet alt i krig og katastrofer skal betale prisen for at Norge må kutte i budsjettene.

 

 

Martinussen, Marie Sneve

Nestleder i Rødt

 

Også sjef for festivalen «Popvenstre» som går av stabelen i Kubaparken i Oslo i juni 2017

– Popvenstre er en festival for politikk, kultur og de folkelige bevegelsene. Årets hovedtema er «hvordan slå tilbake høyrepopulismen?». Vi har ikke hele svaret, men prøver å vise at det finnes et mangfold av måter å gjøre det på, med grasrotmobilisering og kultur som viktige utgangspunkt.

 

 

Mathisen Bente Stein

Leder for nordisk råds utvalg for velferd i Norden

 

Det er mulig å bli enige om å hjelpe barn som kommer hit alene, skriver hun i november 2016.

Nordisk råd har klart det ingen parlament i Norden ser ut til å klare, nemlig å sette politisk uenighet til side for å finne løsninger som tar utgangspunkt i barnas beste. FNs barnekonvensjon forplikter landene våre til å gi barn en så trygg oppvekst som mulig – uavhengig av hvordan de har havnet innenfor våre landegrenser.

På samme måte som foreldre må legge til side stridigheter seg imellom til det beste for barna, må også de nordiske regjeringer og parlament legge uenigheter til side for å hjelpe barn på flukt.

Dette dreier seg om å finne løsninger til det beste for barn under 18 år som kommer alene til våre land fra hjemlandet. Vi ber de nordiske regjeringer om å se enkeltmennesket – ikke flyktningstrømmer.

 

Fra kommentarfeltet: De "sårbare barna" det snakkes om, er det de skjeggete unge, muslimske mennene vi ser henge utenfor kjøpesentre osv. nå for tiden? Hvem tror at 14 åringer reiser fra Afghanistan til Norge på egen hånd? Politikerne, ja. Men oss øvrige? Barn bør uansett returneres til sine foreldre. Dette er aldri tema. Det er overraskende.

Dagens flyktningpolitikk er og blir latterlig. Hjelpe de få til titalls milliarder. Hjelpe de mange til titalls millioner. Politikken på dette området er åpenbart unntatt all fornuft. Både pengebruk og prioriteringer er hinsides.

Offentlige pensjons- og trygdeytelser er nå underfinansiert med 1200 milliarder. Når våkner man opp? Når stortingspensjonene må kuttes med 75 %?

 

 

Mehlen, Linn-Elise Øhn

Leder, Rød Ungdom (RU)

 

Onsdag 14. desember 2016 klokken 17.00 var det markeringer over hele landet for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

"Rød Ungdom er tilsluttet fordi alle mennesker har rett på beskyttelse." sier Linn-Elise Øhn Mehlen, leder, Rød Ungdom (RU)

 

 

Mesna, Toril

Leder for Kongsberg SV

 

I flere leserinnlegg i lokalavisen Laagendalsposten brukes sterke uttrykk om holdninger blant medborgere i Sølvbyen. Toril Mesna, leder for Kongsberg SV, skriver i et innlegg 1. september 2017 at et hefte kalt «Lokalnytt fra Kongsberg» som i august ble distribuert til 8000 husstander i byen, er å betrakte som «brunt oppgulp» og «rasistisk».

 

– De som står bak heftet er de samme som arrangerte fakkeltog mot flyktningmottak på Raumyr i 2015, og som gjorde at Kongsberg i riksmedier fikk et rykte på seg for å være en innvandrerfiendtlig by. Heldigvis varte ikke det lenge, mange sterke og gode krefter klarte fort å endre det inntrykket. Alle hjelperne og de ansatte på Raumyr har all ære for det.

Mesna avslutter sitt leserinnlegg med å skrive at hun er «kvalm» etter å ha lest informasjonsheftet, som hun altså knytter til Facebook-gruppen “Nei til 1000 flyktninger på Raumyr”.

 

 

Miljeteig, Oddny

SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for Helse og sosial

 

15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.

”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag. Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.

 

De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.

 

Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

 

Moe, Ola Borten

Nestleiar i Senterpartiet

 

For å få flyktningar og asylsøkjarar til å busetje seg over heile landet vil Senterpartiet sjå på ei ordning med fleirårig buplikt i kommunane dei først vert busette i. Slik ønskjer partiet å unngå at mange innvandrarar buset seg i dei store byane. – Det er viktig at lokalsamfunna får igjen for dei investeringane dei gjer gjennom busetting, og at folk ikkje flyttar derifrå med ein gong, seier Ola Borten Moe, nestleiar i Senterpartiet. Politimeister i Oslo Hans Sverre Sjøvold sa til NRK laurdag at dersom innvandrarar buset seg meir spreidd, vil det føre til mindre gjengkriminalitet i bydelane Grønland og Tøyen i Oslo. Også Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) seier at forslaget kan vere ein god ide.

 

 

Moflag, Tuva

Ordfører i Ski

 

29. juli 2017 planla organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» å avholde en demonstrasjon under parolen «Knus homolobbyen» i Fredrikstad. Fredag morgen opplyste imidlertid politimester Steven Hasseldal Øst politidistrikt at nynazistene ikke får lov til å demonstrere i Fredrikstad. – Det er fordi det er fare for «alvorlig forstyrrelse av ro, orden og lovlig ferdsel. Vi frykter ikke at denne demonstrasjonen nødvendigvis skal generere problemer. Men vi ser at det har fremkommet opplysninger om en betydelig motdemonstrasjon. Det har eskalert betydelig og vi ser at det er stor risiko for voldelig motstand og organiserte ordensforstyrrelser, sier politimester Steven Hasseldal

 

Men ordførerne Tuva Moflag i Ski og Nina Sandberg i Nesodden låner i juni 2017 villig bort sine regnbueflagg for å vise sin avsky mot nynazistene som vil demonstrere i Fredrikstad.

 

 

Mohn, Arne-Christian

Ordfører i Haugesund (Ap)

 

Etter kronikken til politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Haugesund Avis, hvor han hevdet at folks fremmedfrykt til flyktninger og asylsøkere er høyst rasjonell og berettiget, startet en nasjonal debatt. Innvandrings- og integreringsminster Sylvi Listhaug (Frp) var blant de som hev seg inn i debatten og delte kronikken på Facebook: «Vi må diskutere de reelle utfordringene, ikke stikke hodet i sanden! Flott at denne politimannen tør å ta opp realiteten i sin jobb, samtidig som det er alltid viktig at vi ikke skal skjære alle over en kam», skrev statsråden.

 

Samtidig forlangte vara-ordfører i Haugesund, May Britt Vihovde (V), svar fra politimesteren i byen om innholdet i kronikken stemte. – Jeg har i dag sendt melding til rådmann og ordfører i Haugesund om at jeg vil fremme forslag i førstkommende formannskapsmøte at vi inviterer politimesteren i Sør-Vest politidistrikt til Haugesund for å gi oss faktaopplysninger knyttet til kriminalitetsutviklingen i vårt politidistrikt, sa Vihovde til Haugesunds avis for en måned siden. Nå har politikerne fått svar fra politimesteren.

Onsdag denne uken kom redegjørelsen fra politimester Hans Vik og politistasjonssjef Edgar Mannes. «Det er vanskelig å tolke redegjørelsen som politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt ga i Haugesund formannskap onsdag som noe annet enn en punktering av politiinspektør Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer.» skriver Hnytt.no som var til stede på møtet mellom politikerne og politiet. Avisen gikk så langt som å skrive at «Politimesteren kledde av politiinspektøren».

– I vår tall er det ingen grunn til å frykte utlendinger. Og det er politietatens jobb å ikke bidra til polarisering, sa Mannes ifølge Haugesunds avis og fortsatte: – Det har vært en viss økende tendens for kriminalitet begått av utlendinger. Samtidig må vi ta med i bildet at befolkningsøkningen blant utlendinger har økt i samme periode, sa Mannes.

 

Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres, sa ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) til H-nytt i en kommentar etter formannskapsmøtet.

Gruppeleder for Høyre, Jarl Utne-Reitan var enig i den vurderingen. – Det bildet som tegnes i dag av politimesteren i Rogaland er helt annerledes enn det bildet som har vært tegnet i den offentlige debatten.

 

 

Moxnes, Bjørnar

Partiet Rødt

 

Politikere som Bjørnar Moxnes (Rødt) har i juli 2017 gått fullstendig tom for argumenter i den pågående folkevandringskrisen, og synes å tro at noen fortsatt biter på argumentet om at Norge "må delta på dugnaden".

 

«Norge bør ta imot 20 000 overføringsflyktninger i året. Norge må bli med på dugnaden», sier Bjørnar Moxnes og Odd-Arild Viste. Så kommer hele balletten med usammenhengende svada fra den virkelighetsfjerne Rødt-lederen Moxnes og medlem i Rødts antirasistiske utvalg, Viste.

 

Kort oppsummert: Flykningkrisen lar seg ikke stoppe. Det er 65 millioner på flukt. Det norske svaret må være ansvarlig og langsiktig for mennesker på flukt. Bla, bla, bla. Deretter klassikeren i Moxnes og Vistes vrøvlete tekst: «Det er ikke mer enn et par generasjoner siden nordmenn trengte trygge havner.»

 

 

Myksvoll, Morten

tyrkiskpolitikk.no

 

Etter fleire år i transitt i spesielt Tyrkia og Libanon, har mange flyktningar fått nok. Dagens asylsystem er langt frå godt nok, men det er ingen unnskyldning for å innføre eit minst like dårleg system, som i tillegg er meir utsatt for høgrepopulistiske straumingar. Me befinn oss midt i ei asyltåke no, der det stadig vekk vert lagt fram forslag til innstrammingar i eit kappløp mot bunnen. Det er godt mulig at det skaper fleire problem enn det løyser.

 

Fra kommentarfeltet: La det synke inn, unge mann: Europas befolkning har fått nok!

Politikere som ikke tar det " til etterretning" er politisk døde. Europa er grunnleggende kristent, og muslimer utgjør allerede store nok problemer

Mæland, Monica

Næringsminister

 

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med.

Næringsminister Monica Mæland støtter i oktober 2015 dette og mener Norge rett og slett ikke har råd til å la kompetent arbeidskraft gå til spille. Innvandrerbefolkningen vår er en stor og utappet kilde til kompetanse og skaperkraft. Vi både ønsker og trenger å ta i bruk denne ressursen på en bedre måte enn vi gjør i dag. Det gjelder både den varierte andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn som allerede bor i Norge, og de som kommer hit i tiden fremover, sier næringsministeren. Hun understreker at regjeringens gründerplan særlig ønsker å fremme kvinnelige gründere, og gründere med flerkulturell bakgrunn.

 

Mæstad, Inge Takle

KrF i Stavanger

 

Inge Takle Mæstad (KrF) i Stavanger vil i mai 2016 busette einslege mindreårige flyktningar i private hyblar i byen. I Trondheim har dei gjort dette i ti år og meiner det gir betre integrering sier han.

 

Njåstad, Helge Andrè

Saksordfører Stortingets kommunalkomité (Frp)

 

I april 2017 setter Stortinget en stopper for at barn og barnebarn blir straffet for at foreldrene har forklart seg uriktig til norske utlendingsmyndigheter.

 

Frps innvandringsminister Sylvi Listhaug har advart sterkt mot opposisjonens forslag om å overlate tilbakekall av norsk statsborgerskap til domstolene. Men den såkalte «arvesynden» ble for drøy, også for Frp. – Alle partiene går inn for dette. Det kan være litt ulike formuleringer, men det kan vi få ryddet opp, framholder saksordfører Helge Andrè Njåstad (Frp).

 

Nybakk, Marit

Stortingets visepresident Marit Nybakk (Ap)

 

Redningsselskapet støtter i mai 2106 det greske redningsarbeidet i Middelhavet med en ny båt som skal betjenes av frivillige fra Hellenic Rescue Team.

Båten «Norway 2» ble døpt på øya Lesbos i helgen, og gudmor var Stortingets visepresident Marit Nybakk (Ap), opplyser Redningsselskapet i en pressemelding.

Utenriksdepartementet har gitt 13 millioner koner i støtte til samarbeidet mellom den norske organisasjonen og den greske søsterorganisasjonen Hellenic Rescue Team.

– Vi er stolte av arbeidet som Redningsselskapet og de greske frivillige i Hellenic Rescue Team gjør for å redde liv. Denne båten er et bidrag til visjonen om at ingen skal drukne, sa Nybakk i sin tale.

Nabokjerringas kommentar: Når skal det gå opp for disse naive politikerne at alt det Norge bruker penger på i Middelhavet, bare øker antall druknede. Smuglerne vet det står noen duster på andre siden og tar imot de som overlever. Hva med en personlighets- og intelligenstest av de som stiller på valglistene?

 

Olsø, Rune

Leder i Trondheim Arbeiderparti

Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti. Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”

 

Pannberg, Frida

Leder for verveutvalget, Skedsmo AUF

 

I klassen min er vi 16 elever og har ti nasjonaliteter. Det er en norsk verdi.

Fra kommentarfeltet: Kronikkforfatteren glemmer å fortelle oss hva disse kulturene bringer med seg av positivitet. Hun må også fortelle oss hva som er galt med det gamle Norge. Det blir nesten komisk når man trekker inn likestilling som en faktor våre nye landsmenn bringer med seg til landet vårt.

 

 

Pedersen, Helga

Arbeiderpartiet

 

Er hijab et religiøst eller politisk symbol? Det er en av stridstemaene i rettssaken mot frisøren Merete Hodne (47) i september 2016.

 

Torsdag møtte den 47 år gamle frisøren i Jæren tingrett, tiltalt for diskriminering på grunn av religion etter å ha nektet hijab-kledde Malika Bayan (24) adgang til frisørsalongen sin. Sakens kjerne er blitt hvorvidt Hodnes avvisning var diskriminering på grunn av religion eller ikke, og om Hodnes nekt kan medføre straff etter straffeloven. 47-åringen forklarte seg slik om hvorfor hun nektet Bayan adgang til salongen sin:

– Når jeg ser en hijab tenker jeg ikke på religion, men totalitære ideologier og regimer (...) En hijab er ikke noe religiøst, men politikk, forklarte Hodne i retten.

 

Helga Pedersen reagerer sterkt på saken om Merete Hodnes hijab-nekt.

– Det er ikke sånn vi ønsker å behandle folk i Norge. Dette er dårlig folkeskikk fra frisørens side og bidrar ikke til gjensidig respekt og forståelse, sier Pedersen, og legger til: – Jeg opplevde selv i min ungdom at vennene mine ble nektet adgang til diskotek fordi de hadde på seg samekofte, sier hun.

Helga Pedersen ønsker imidlertid ikke å betegne det muslimske hodeplagget som hverken politisk eller religiøst. – Det er nok av mennesker i Norge som bruker hijab, og det er en selvfølge at de får lov til å dra til frisøren, sier hun.

 

Persen, Marte Mjøs

Ordfører i Bergen

 

Flere ba om ordet på Arbeiderpartiets nominasjonsmøte i 2016 og fremhevet Lubna Jafferys lange erfaring fra politikken i Bergen, i tillegg til å ha vært statssekretær i Kulturdepartementet.

Både nåværende ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen, og tidligere varaordfører Ole Jørgen Johannessen, holdt engasjerte forsvarstaler. Jeg mener vi må være lojale mot innstillingen fra nominasjonskomiteen. Lubna Jaffery er den kandidaten som har de best forutsetningene for å gjøre en god jobb, sa Johannessen.

Under den skriftlige votering stemte 72 for Lubna Jaffery, mens Åse Gunn Husebø fikk 24 stemmer.

 

Pinnerød, Ida

Ordfører i Bodø

 

Sylvi Listhaug kommer i august 2016 til Bodø for å møte flyktninger. Statsråden skal blant annet møte flyktninger som har gjennomført kurs i norsk og samfunnsfag og fått seg jobb i Norge. Ordfører Ida Pinnerød ser frem til statsrådbesøket og til å fortelle hvorfor det går så bra i Bodø. – Det jeg er spesielt stolt av er arbeidet de frivillige har lagt ned. De har gjort mye for at vi har en god situasjon i kommunen og for at mange flyktninger føler seg godt mottatt når de kommer til Norge. – For oss er det viktig å formidle hva som skal til for å ta imot flyktninger på en god måte og hvordan vi kan jobbe godt med integreringen, sier Pinnerød.

 

 

Pollestad, Geir

Stortingsrepresentant for Senterpartiet

 

Då Stortinget tidlegare i 2016 gjekk inn for å gjera asylpolitikken strengare var stortingsrepresentant, Geir Pollestad frå Senterpartiet, ein av dei som var med på å få avtalen gjennom. Når naboane hans på Bryne, ein familie frå Afghanistan, nå har blitt offer for den rådane asylpolitikken, protesterer han likevel høgt. Han meiner at saka deira har fått ei slett behandling og er skaka over saksbehandlinga ein familie frå Afghanistan har fått frå Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet. Familien frå Afghanistan bur i nabolaget til Pollestad på Bryne i Time kommune.

 

Pollestad er nå med på ei kronerulling som skal finansiera advokathjelp for familien, som har freist til å forlata Noreg innan 24. august.

 

 

Reiten, Kåre

Lege og leder i kommunalstyret for levekår (KL)

 

I oktober 2016 kunne media melda at tilsette ved Blidensol sjukeheim i Stavanger blir nekta å bruke hijab på jobb. I eit styrevedtak blir dette grunngitt med at hijab er eit politisk plagg på lik linje med turban og palestinaskjerf.

Kåre Reiten (H), lege og leder i kommunalstyret for levekår (KL) synes Blidensol har fattet et uheldig og unødvendig vedtak.

 

 

Ropstad, Kjell Ingolf

KrF

 

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ville i mai 2016 ha Ernas svar på hvordan Norge behandler «skyggebarna». Ropstad, som er nestleder i Stortingets justiskomite, reagerte i går kraftig på opplysninger Dagbladet avdekket om hvordan enslige mindreårige asylsøkere, og unge menneskehandelofre, er blitt behandlet i Norge. I Stortingets spørretime i dag stilte Ropstad spørsmål til statsminister Erna Solberg om hva norske myndigheter gjør for disse barna - som er blant de aller mest sårbare som kommer til Norge. - Mange tror kanskje at slaveri ikke skjer i Norge, sa Ropstad, og viste til en fersk Fafo-rapport som dokumenterer at mange barn lever i slaveri i Norge. - Dagbladet kjører nå en serie som heter Skyggebarna. Der får vi møte enkeltmenneskene, for eksempel Gloria på 16 år, som ble tvunget til å selge sex utenfor Oslo City, sa Ropstad, og viste til flere sterke barneskjebner i reportasjene, før han påpekte at det også framkommer i Fafo-rapporten at flere voksne visste om hva som foregikk.

 

Nabokjerringas kommentar: Det herr Ropstad ikke har fått med seg, er at Dagbladet er sterkt venstrekstremt og kan ikke tas alvorlig. De såkalte journalistene Arve Bartnes, Torgeir P. Krokfjord og Gunnar Thorenfeldt er notoriske, useriøse venstrevridde politiske aktører. FAFO kommer i samme klasse, de leverer kun useriøs, venstrevridd såkalt forskning - hver gang. Ropstad utgangpunkt er derfor galt, som så mye annet han og KrF presenterer når det gjelder innvandring og islamisering.

 

Rotevatn, Sveinung

Stortingsrepresentant for Venstre

Draumen om eit betre liv er et djupt menneskeleg instinkt, som vi alle ber på mener Sveinung Rotevatn i april 2014 og legger til: Lat oss no dra igjen sløret av fåkunne i spørsmålet om innvandring. Vi veit altså ikkje kva land vi er fødde i, eller kva livssituasjon vi er i. Så stiller vi oss spørsmålet: Korleis bør innvandringspolitikken vere? Eg veit i alle fall kva min konklusjon bak sløret vil bli: Ein innvandringspolitikk der det i størst mogleg grad er mogleg å søkje lukka der ein vil. Like fullt er ordet «lukkejegar» i dag å rekne som eit skjellsord i den offentlege debatten. Det er visst eit eller anna suspekt med menneske som reiser frå vener og familie for skape seg eit betre liv ein annan stad. Dei er visst noko vi må verne oss mot. Det er til ei kvar tid mykje debatt i Noreg om tiggarar, asylantar, papirlause og andre som i rein desperasjon kjem til Noreg for å betre ein svært vanskeleg livssituasjon. Mange har med harmdirrande røyst teke desse gruppene i forsvar, og argumentert med at eit av dei rikaste landa i verda har ei etisk plikt til å vere solidarisk og raus med dei som treng hjelp. Det er eit syn eg deler fullt ut.

Fra kommentarfeltet: Over 80% av befolkningen er i mot dette multietniske marerittforsøket Rotevatn drømmer om. Det er trist at demokrati og flertallsønsker blir glatt neglisjert av medlemmer av Norges eldste parti Venstre som i dag vel kan karakteriseres som en bunt Landssvikere. Mange mener Vidkun Qisling var en hedersmann i forhold til hva Venstre står for i dag.

Intet galt med mennesker som søker en bedre fremtid for seg og sine, men da får man spille med åpne kort, ikke påberope seg krig og forfølgelse som asylgrunner når den egentlige årsaken er ønsket om materiell velstand i Norge. Og har man først fått innvilget opphold, reiser man ikke hjem på ferie. Var det mange flyktede nordmenn som ferierte i Norge under krigen?

 

Raaheim-Nordfonn, Linn

Arbeiderpartiets Studentlag i Bergen

 

Ikke en statsråd verdig. Kjære Sylvi Listhaug, delta gjerne i debatten, men gjør det på en måte som er en statsråd verdig. skriver hun i november 2016.

Jeg savner en innvandrings - og integreringsminister som behandler mennesker med respekt, selv om de har andre meninger enn henne. Jeg ønsker meg en minister som er saklig i debatten hun er med i.

Listhaug behandler ikke folk med respekt når hun kaller alle som er uenige med henne for et «hylekor». Jeg bør kunne forvente at et medlem av regjeringen behandler andre mennesker med respekt, uansett om de er «nordmenn» eller innvandrere, eller om de er enige eller uenige med henne. Det siste døgnets debatt om Kristoffer Joner, Sylvi Listhaug og NOAS, viser at folk er engasjerte. Debatten gir meg også håp om et varmere samfunn.

 

Sakariassen, Eirik Faret

SV-politiker

 

SV-politiker anmelder Odins soldater: - de skaper utrygghet. Eirik Faret Sakariassen håper i april 2016 at det nå kan komme en avklaring rundt det å organisere sine egne gategjenger.

 

Fra kommentarfeltet: Dummeste jeg har hørt på lang tid. De eneste som har utført opptøyer i Oslo er ventreextremister og muslimer

 

 

Sand, Øivind

Ordfører i Rælingen

 

Rælingen er fantastisk kommune til å ta imot flyktninger, og jeg snakker ikke for min kjære mor, sier ordfører Øivind Sand, ordfører (Ap).

Han forteller at de har gode resultater med å få flyktninger i jobb eller utdanning: – Vi klarer det ikke bare å få dem ut i jobb, men at de kjøper egen bolig også. Gjennomsnittlig bruker vi to år, sier han.

 

Rælingen kan ta imot inntil 40 i året, men pendlerkommunen har ikke bruk for arbeidskraften selv: – Nei, derfor bruker vi hele arbeidsmarkedet på Romerike, og det går fint, sier ordføreren.

 

Han sier de ønsker flyktninger velkommen fordi de er en ressurs som kan bidra til samfunnsutvikling, og at de har bygget opp en flyktningtjeneste med god kompetanse som de ønsker å beholde. Samtidig har kommunen spart opp nesten 20 millioner kroner av pengene de får fra staten for å bosette flyktningene.

 

Sandal, Jon Julius

MDG

 

Miljøpartiet De Grønne vil at Oslo skal ta imot 2000 av totalt 10.000 syriske flyktninger til Norge. Partiet mener kommunale bygg i byen, som i dag står brakk, kan brukes til å huse flyktningene. Jon Julius Sandal (MDG) fremmet saken på Groruds BU-møte en torsdag i mai 2015 og fikk flertallet til å gå med på forslaget. 45 prosent av befolkningen i Syria er på flukt. Nabolandene har bønnfalt Norge om å bidra til å ta imot flyktninger. Her i Oslo har vi flere kommunale bygninger som står tomme, vi må ikke være så byråkratiske at alt må være på plass fra dag én. Dette handler om politisk velvilje, sa Sandal fra talerstolen.

Sandbakken, Knut

Seniorprest og Arbeiderpartimedlem

Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene

En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.

Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet. Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til

Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold? Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.

 

 

Sandberg, Nina

Ordfører i Nesodden

 

29. juli 2017 planla organisasjonen «Den nordiske motstandsbevegelsen» å avholde en demonstrasjon under parolen «Knus homolobbyen» i Fredrikstad. Fredag morgen opplyste imidlertid politimester Steven Hasseldal Øst politidistrikt at nynazistene ikke får lov til å demonstrere i Fredrikstad. – Det er fordi det er fare for «alvorlig forstyrrelse av ro, orden og lovlig ferdsel. Vi frykter ikke at denne demonstrasjonen nødvendigvis skal generere problemer. Men vi ser at det har fremkommet opplysninger om en betydelig motdemonstrasjon. Det har eskalert betydelig og vi ser at det er stor risiko for voldelig motstand og organiserte ordensforstyrrelser, sier politimester Steven Hasseldal

 

Men ordførerne Tuva Moflag i Ski og Nina Sandberg i Nesodden låner i juni 2017 villig bort sine regnbueflagg for å vise sin avsky mot nynazistene som vil demonstrere i Fredrikstad.

 

 

Sandvik, Tore O.

Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, (Ap)

 

Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap) ønsker i april 2015 en åpnere asylpolitikk. Han gratulerer Venstre og KrF med den nye avtalen for asylbarna, samtidig som han krever en nyorientering fra eget parti. Han er glad for at KrF og Venstre har oppnådd resultater i forhandlingene med Høyre og FrP, for asylbarna. Men han synes det er leit at sentrumspartiene ikke fikk sterk støtte i dette fra Arbeiderpartiet. ”Jeg vil ta til orde for en nyorientering i asylpolitikken for Ap når det gjelder barn. Barns beste skal trumfe mye. Dette må Ap ta på alvor”. Fylkesordføreren begrunner kravet om nyorientering med Høyesterettsdommen av januar i 2015. Her ble tingrettens og lagmannsrettens dom om å sende ut en kenyansk mor og hennes fem år gamle datter omgjort – under henvisning til prinsippet om barnets beste i Grunnlovens paragraf 104.

 

Sanner, Jan Tore

Kommunalminister (H)

 

Hamar Arbeiderblad skriver i november 2015 at blant annet Moelven er invitert til et møte angående flyktningene som ankommer Norge. Det er kommunalminister Jan Tore Sanner (H) som har hasteinnkalt byggenæringen til møte for å få råd om bosetting av flyktninger. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for hva UDI ønsker å gjøre: Enkle og rimelige boliger som kan settes opp i ditt nabolag uten forvarsel.

 

Sjøvold, Thomas

Ordfører i Oppegård

 

Vi vil stille opp hvis UDI bestemmer seg for å etablere et asylmottak i Oppegård sier ordfører Thomas Sjøvold i oktober 2015. Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker i nød.

 

Sjøvoll, Andrea

Leder i SU

 

Å tykke liker på et hatefullt eller truende innlegg i sosiale medier er i utgangspunktet ikke straffbart i Norge. Men Sosialistisk Ungdom (SU) skulle gjerne sett at det ble straffbart å «like» hatefulle ytringer og trusler. – I verste fall kan dette sees på som en oppfordring til vold sier Andrea Sjøvoll, leder i SU

 

Skjelstad, André N.

Innvandringspolitisk talsmann i Venstre

 

Siv Jensen og Anders Anundsen har snakket om nødvendigheten av innstramminger i asylpolitikken. Men det vil ikke Venstre være med på. Under den muntlige spørretimen en onsdag i oktober 2015 uken sa finansminister Siv Jensen at situasjonen gjør det nødvendig med «innstrammende tiltak». Hverken Anundsen eller Jensen har vært veldig konkrete på hvilke innstramminger som må til, men Venstre er uansett tydelige i sitt svar. Kan Venstre være med på innstramminger i asylpolitikken? Nei - det svarer innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad. Han påpeker at Frp sitter med statsråder i viktige posisjoner i asylpolitikken, med finansministeren, justisministeren, integreringsministeren og arbeids- og sosialministeren. Nå må disse statsrådene komme opp med en plan for hvordan vi skal finansiere mottak av kanskje så mange som 60.000 asylsøkere i løpet av i år og neste år og vi vet at mange av disse har rett til beskyttelse og vil få opphold i Norge enten FrP liker det eller ikke, sier Skjelstad. – Derfor forventer Venstre at regjeringen lager en plan for hvordan vi raskt kan integrere dem og raskt få dem i arbeid. La det ikke herske noen tvil om at dette er jobb nummer én for FrPs statsråder i regjeringen.

 

 

Solberg, Erna

Statsminister (H)

 

Statsminister Erna Solberg (H) og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil bedre integreringen ved å få hjemmeværende innvandrerkvinner ut i jobb og gi innvandrerungdom mer grunnskoleopplæring.

 

Solberg og Listhaug lanserte tiltakene under et besøk på Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige i mai 2106. Tiltakene, som er en ny innretning av Jobbsjansen i tre deler, kommer i integreringsmeldingen. – Det vi er opptatt av, er at ungdom får muligheten til utdanning raskt når de skal bosettes ute i kommunene, sier Solberg. Den første delen er Jobbsjansen for hjemmeværende kvinner. Dette er en forsøksordning som ble innført under navnet Ny sjanse i 2005, som går ut på å gi innvandrerkvinner praktisk veiledning. Del to går ut på å gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdommer med behov.

 

Målet er at flere kan fullføre videregående opplæring. – Jeg kan selv tenke meg hvordan det er å bli satt inn i et klasserom uten å kunne norsk, og du skal følge den ordinære undervisningen. Det mener jeg er feil å gjøre mot disse ungdommene. Vi vil at de skal lykkes, sier Listhaug

 

Nabokjerringas kommentar: Hvilke ledige arbeidsplasser er det disse innvandrerkvinnene skal få? Hva med å bruke pengene på en skikkelig grensekontroll? Hva med å kreve personlighets- og intelligenstester for politikere?

 

 

Solberg, Torstein Tvedt

Storhaugkar og stortingsrepresentant (Ap),

 

Torstein Tvedt Solberg (Ap), storhaugkar og stortingsrepresentant, krever at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) kommer med en unnskyldning etter sine uttalelser om Nylund skole etter «Deilig er jorden»-saken.

På sin offisielle Facebook-side la kulturministeren ut en lang melding der hun skrev om viktigheten av å bevare den norske kulturen.

«Så derfor forundrer det meg og gjør meg litt trist, når jeg leser at en skole i Stavanger ikke lar elevene synge Deilig er Jorden i redsel for å såre noen. For der ga rektor beskjed om at det kun skal nynnes til sangen. Jeg tror skolen skal være glad for at Nytt på Nytt har tatt Juleferie. For dette er bare komisk. At rektor snudde i tolvte time var klokt.»

– Hun bygger påstanden sin på en misforståelse som skolen hadde rettet opp allerede en uke før hun la ut meldingen. Alle kan gjøre feil, men det må også rettes opp, sier Torstein Tvedt Solberg.

Det var ikke sånn at elevene ved skolen ikke fikk lov til å synge «Deilig er jorden», de skulle nynne sangen av kunstneriske årsaker.

 

Fra kommentarfeltet: Det var ikke sånn at elevene ved skolen ikke fikk lov til å synge «Deilig er jorden», de skulle nynne sangen av kunstneriske årsaker?

 

Stang, Fabian

Ordfører i Oslo

 

Fabian Stang gjør det klart at Groruddalen er et fint sted å bo, og at han ikke liker debatten om Groruddalen. Stang ønsker at det skal jobbes med utfordringene og det positive skal trekkes frem. Fakta er at etniske nordmenn er på vei bort, og flere steder er det knapt nok barn som er etnisk norske og flere skoler har en stor andel med elever med elendige lese- og skriveferdigheter, men det er kanskje ikke et problem bare multikulturen kan få blomstre?

Ordfører Fabian Stang har også forståelse for etniske nordmenn som føler seg fremmede i sitt eget nærmiljø. Men det er ikke disse han besøker. Det er Det Nye Norge som får oppmerksomhet og blir presentert som en idyll. Hva med den opprinnelige befolkningen som føler at tilværelsen er så vanskelig at de gir opp og flykter vekk?

Stang skjønner at det er vanskelig for mange å oppleve at nærmiljøet går fra kun å ha etnisk norske beboere til å bli en smeltedigel av hele verden: ”Jeg har full respekt for dem som føler seg fremmedgjort i eget nærmiljø, men vi kan ikke løse det med å tvangsflytte folk. Vi må ha en god skole, alle må lære seg norsk og integreres”.

 

 

Steinholt, Margit

Leder for partiet Rødt i Alstadhaug

 

5480 enslige, mindreårige asylsøkere har i desember 2016 aktualisert spørsmålet om medisinsk alderstesting.

I november 2016 besluttet Sverige å gjeninnføre de sterkt kritiserte alderstestene av unge asylsøkere. Mediene bør stille spørsmål også ved kritikernes roller og motiver.

Barnelegen Jens Grøgaard og Utlendingsdirektoratet får kritikk av Rådet for legeetikk for å utføre tester. Metoden er visstnok omstridt og kritiseres tilsynelatende av en rekke fagforeninger. Særlig VG og TV 2 har gjengitt dette ukritisk. Rådet for legeetikks kritikk av Grøgaard skjedde etter klage fra Nordland legeforening som i klagen påpekte at det er et «økonomisk motiv bak legens virksomhet».

 

Nordland Legeforening ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang.

 

 

Sveistrup, Kristian

KrFU

 

Jeg klarer ikke å forstå at vi som lever i et land med overflod av ressurser, ikke evner å åpne døren når våre medmennesker banker på døren. Mottaksplasser står tomme og vurderes å bli lagt ned. Imens gjør du ditt for at færrest på flukt skal komme hit. Dette er ikke i tråd med det folket har vist i god dugnadsånd, nemlig at vi ønsker å ta imot mennesker på flukt.

 

Mottaksplasser er blitt organisert rundt omkring i landet, og at disse så skal stå tomme er for meg et mysterium. Ikke snakk om at Norge som har kapasitet ikke skal ta sitt ansvar. Det er ikke greit at vi som lever i fred og trygghet ikke kan dele fred og trygghet med andre.

Fra kommentarfeltet: Merker meg at Aftenposten nå publiserer et snitt på 2-3 innlegg fra unge immigrasjons-aktivister i uka. Dette har pågått en god stund. Nøyaktig det samme budskapet hver eneste gang. Argumentasjon, annet enn rent følelsebasert synsing, er totalt fraværende. Ikke et ord om at det er de mest ressurssterke som kommer til Europa. Ikke et ord om befolkningseksplosjonen i Afrika og MØ. Ikke et ord de gigantiske menneskesmugler-nettverkene. Ikke et ord om de økonomiske konsekvensene. Ikke et ord om de samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene. Hva mener du egentlig Kristian Sveistrup? Hvor mange skal få komme? Vil 2 millioner få deg til å føle deg bedre? Sånn at vi kan avlaste befolkningsveksten i Afrika en liten smule for et år? For du evner vel å forstå hva enorm befolkningsvekst innebærer? Altså at behovet og antallet immigranter vil stige hvert eneste år.

 

Så hvor går grensen for deg? Ti millioner over ti år kanskje? 20? For du har vel en plan ettersom du åpent ber om flere? Personlig synes jeg det er bedrøvelig at en ung mann ønsker å sette inn ressursene på noen få ressurssterke og således la mange ressurssvake (som ikke evner å komme til Europa) i stikken. Akkurat slik vår nabo i øst har gjort ved å halvere u-hjelpen sin. Vil du bistå for en bedre fremtid for alle, så anbefaler jeg deg å bruke tiden på å påvirke FN. Denne tungrodde organisasjonen som ikke løfter en finger for å møte den enorme trusselen overbefolkning faktisk er. En trussel mot naturen, ressursene, samfunnene, landene og ikke minst oss mennesker. Å tro at man hjelper til ved å la noen få flytte på seg er bare korttenkt, naivt og komplett meningsløst. For det avhjelper ikke verdens flyktningsituasjon et dugg. Det skaper bare en enda mer ustabil verden.

 

 

Syversen, Dan André

Politiker for Rødt Fredrikstad

 

Førstkommende tirsdag skulle Litteraturhuset i Fredrikstad arrangert et folkemøte om ytringsfrihetens grenser. Bakgrunnen for møtet er den varslede demonstrasjonen til den høyreekstreme organisasjonen Den nordiske motstandbevgelsen i Fredrikstad sentrum i sommer. Parolen skal være «Knus homolobbyen».

– Vi ville arrangere en debatt som er helt konkret knyttet opp til den planlagte demonstrasjonen. Da inviterte vi partene til en samtale om hvorfor demonstrasjonen har kommet i stand og hvorfor det er gitt tillatelse til den, sier leder for Litteraturhuset, Merte Lie.

– Jeg mener det er feil å gi nazistene enda et talerør, sier Dan André Syversen. Syversen er politiker for Rødt Fredrikstad og initiativtaker til en motdemonstrasjon i Fredrikstad i juli. Over 3000 mennesker har meldt at de vil stille opp i motdemonstrasjonen. Syversen takket først ja til å være paneldeltaker under et folkemøte. – Etter at jeg tenkte mer igjennom det har jeg valgt å trekke meg fra møtet. Nazistene hører ikke noe sted hjemme på et offentlig arrangement som et folkemøte.

 

 

Thommessen, Olaf Michael «Olemic»

Stortingspresident

 

Flyktninger preget stortingspresidentens 17. mai-tale i 2016

Vår nasjonale fortelling må ha rom for nye tilskudd, slo stortingspresident Olemic Thommesen fast i sin 17. mai-tale.

I talen, som tradisjonen tro ble holdt klokken 9 ved Christian Frederik-statuen på Eidsvolls plass utenfor Stortinget, snakket Thommesen blant annet om hva det vil si å være norsk.

– En gang diskuterte Arne Garborg og Bjørnstjerne Bjørnson om det å være norsk var spørsmål om nynorsk eller bokmål. I dag snakkes det 228 språk i Oslo, og diskusjonen er en annen, poengterte stortingspresidenten.

– Vår tids debatt må handle om hvordan vi lever sammen på en måte der vi tross forskjellighet bygger fellesskap rundt våre grunnleggende verdier, sa Thommesen og pekte blant annet på at i år er 51 flyktningfamilier invitert til å delta i borgertoget i Horten.

– Det handler ikke om å gå på akkord med det vi er stolte av i vårt eget samfunn. Det handler om å invitere inn og være åpen for at vårt eget kan bli enda bedre, sa stortingspresidenten.

 

 

Thornquist, Morten

Venstre-medlem

Cathrine Løwer Dahlquist (FpU) skriver i Dagbladet 4. august 2016 at vi skal være glad vi har Sylvi Listhaug. Jeg mener Listhaug har en drømmerolle i norsk politikk. Hun får gjennomslag for Frp’s politikk ved å bruke flyktningkrisen, men tiltakene er langt fra langsiktige.

Flyktningkrisen har skapt et enormt engasjement og splittet befolkning i flere land. Men en må skille mellom generell innvandringspolitikk, asylpolitikk og en flyktningkrise. Det er store etiske forskjeller på disse. Jeg forstår ikke at å hjelpe mennesker i nød kan ødelegge velferden i et land. Jeg lurer på hvilken velferd Dahlquist snakker om, men én ting er sikkert: Man blir ikke rikere av å stenge folk ute.

 

 

Toldnæs, Petter N.

Stortingskandidat for Venstre

 

Etter lørdagens ulovlige høyreekstreme demonstrasjon i Kristiansand, ønsker en lokal Venstre-politiker å ta saken til Stortinget.

– Jeg kjenner jeg blir kraftig provosert når folk må bøye hodene sine for naziflagg for å passere i en handlegate i Kristiansand i juli 2017, sier stortingskandidat for Venstre, Petter N. Toldnæs. – Fratar andre folks bevegelsesfrihet

 

Flere medlemmer av den nynazistiske gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» demonstrerte ulovlig i Kristiansand lørdag. Ifølge media var det mellom 60 og 70 mennesker som deltok i demonstrasjonen.

 

Stortingskandidat for Venstre, Petter N. Toldnæs, reagerer på at politiet ikke grep aktivt inn i demonstrasjonen i Kristiansand.

 

 

Toppe, Kjersti

Komitémedlem og stortingsrepresentant (Sp)

 

Flertallet i Senterpartiets programkomité ønsker i januar 2017 å «innføre forbud mot heldekkende hodeplagg i offentlige bygninger og institusjoner». Det slås fast i deres nye utkast til partiprogram som blir lansert mandag.

Komitémedlem og stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) tok dissens, og sier hun ikke ser behovet for å innføre dette forbudet i Norge nå.

– Det er et drastisk tiltak og en ganske omfattende ordlyd når programmet omtaler offentlige bygninger og institusjoner. Jeg kunne forstått et forbud om det kun gjaldt skoler og i undervisningssammenheng, men dette går lenger. Da valgte jeg å stå utenfor, sier Toppe.

 

Fra kommentarfeltet: Er det drastisk tiltak å ønske å kunne se den man må forholde seg til når man utfører sitt arbeid som offentlig tjenestemann? Synes hele diskusjonen er tåpelig!! Klart det burde være forbud mot heldekkende hodeplagg i offentlige bygninger, burde være forbud i/på offentlig steder også!!

Vi må ikke fortsette å vike for å tekkes en religion, en religion som dessverre blir forbundet med krig, terror og undertrykkelse!

Dette er krav som overhodet ikke er forankret i hverken Koranen eller andre hellige skrifter av betydning. Dette er 100% et kulturelt betinget plagg, og har selvsagt ingenting i vårt samfunn å gjøre. Nå mener jeg at vi uansett ikke skal tekke (tilpasse) oss en religion som er så til de grader på tvers med våre egne verdier og normer.

 

 

Torseth, Christian

Leder i Vefsn SV

 

Sosiolog Kjetil Rolness og forfatter Hege Storhaug bidrar til å fremme mistillit, skriver Christian Torseth i august 2016. Det er banalt å påpeke at misbruk av tillit vil forekomme der mennesker er involvert, og det er et problem hvis vi organiserer samfunnet som om flertallet er løgnere. Ta for eksempel flyktninger. Vi har et godt utviklet byråkrati som jobber med å avsløre ubegrunnede asylsøknader. Systemet fungerer.

Toskedal, Geir S.

Innvandringspolitisk talsmann i KrF.

 

En onsdag i oktober 2015 presenterte NRK et regnskap som viser at flyktningene som forventes til Norge fram mot 2017 kan medføre langtidskostnader på over 750 milliarder kroner. FrPs Per Sandberg svarte på tallet med å ville stenge grensene inn til Norge.

Fredag 30. oktober 2015 legger regjeringen fram det varslede tillegget om flyktningsituasjonen. I det opprinnelig statsbudsjettet var det regnet inn altfor få asylsøkere til Norge. Regjeringen har skap store forventninger til tillegget. Nå kan de i hvert fall ikke si at de ikke kjenner tallene, sier Geir S. Toskedal, innvandringspolitisk talsmann i KrF. Når det gjelder innstramminger i asylpolitikken er han ikke like bastant som Venstre. Vi skal ikke stenge grensene. Det viktige blir å få ned tiden på saksbehandling og bosetting, sier Toskedal.

 

Trædal, Eivind

Medlem av helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre (Miljøpartiet de Grønne)

 

Fredag kveld kunne vi se innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og politiet på jakt etter ulovlige innvandrere i hovedstaden. Det handler om folk skriver han i november 2016

Media må klare å se kjernen: hvordan bør vi behandle ulovlige innvandrere? De som lever ulovlig er ofte i en desperat situasjon. De kan aldri slå seg helt til ro, lever uten et sikkerhetsnett og kan når som helst miste alt. Det er vanskelig for de fleste av oss å forstå hvor tungt et slikt liv er. Vi skal ikke undergrave asylinstituttet eller belønne folk for å bryte loven, men vi må klare å møte disse menneskene med et minimum av forståelse og respekt. Å jakte på dem på TV er så langt unna dette prinsippet vi kan komme.

 

Tvinnerheim, Anne Beate

Senterpartiet

 

Mens statsminister Erna Solberg erkjenner i april 2016 at det er vanskeligere å samle de fire borgerlige partiene, er sentrale politikere i KrF og Venstre på studietur med de rødgrønne i Berlin. Betalt av tenketanken Agenda. – Dette er en nyttig anledning til å tilegne seg kunnskap om situasjonen i Europa og ikke minst få tips til den norske integreringsagendaen, sier Senterpartiets Anne Beate Tvinnerheim.

Fra kommentarfeltet: Korrupsjon kaller man slikt

 

Tønnesland, Jan Erik

Varaordfører i Songdalen (Ap)

 

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Senest en onsdag ettermiddag ble enda et flyktningmottak vedtatt. Et enstemmig formannskap i Songdalen kommune gikk inn for å opprette et flyktningmottak for enslige, mindreårige (EMA-mottak) på Birkelid i Songdalen kommune hvor 53 unge, enslige asylsøkere skal innlosjeres. Påtroppende varaordfører, Jan Erik Tønnesland (Ap), ønsker flyktningene velkommen til bygda, og forteller at han har lokalsamfunnet med seg. Vi får henvendelser fra frivillige, både organisasjoner og enkeltpersoner, som gjerne vil jobbe dugnad på Birkelid eller bidra på andre måter, forteller han.

 

Utne-Reitan, Jarl

Gruppeleder for Høyre i Haugesund

 

Etter kronikken til politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Haugesund Avis, hvor han hevdet at folks fremmedfrykt til flyktninger og asylsøkere er høyst rasjonell og berettiget, startet en nasjonal debatt. Innvandrings- og integreringsminster Sylvi Listhaug (Frp) var blant de som hev seg inn i debatten og delte kronikken på Facebook: «Vi må diskutere de reelle utfordringene, ikke stikke hodet i sanden! Flott at denne politimannen tør å ta opp realiteten i sin jobb, samtidig som det er alltid viktig at vi ikke skal skjære alle over en kam», skrev statsråden.

 

Samtidig forlangte vara-ordfører i Haugesund, May Britt Vihovde (V), svar fra politimesteren i byen om innholdet i kronikken stemte. – Jeg har i dag sendt melding til rådmann og ordfører i Haugesund om at jeg vil fremme forslag i førstkommende formannskapsmøte at vi inviterer politimesteren i Sør-Vest politidistrikt til Haugesund for å gi oss faktaopplysninger knyttet til kriminalitetsutviklingen i vårt politidistrikt, sa Vihovde til Haugesunds avis for en måned siden. Nå har politikerne fått svar fra politimesteren.

 

Onsdag denne uken kom redegjørelsen fra politimester Hans Vik og politistasjonssjef Edgar Mannes. «Det er vanskelig å tolke redegjørelsen som politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt ga i Haugesund formannskap onsdag som noe annet enn en punktering av politiinspektør Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer.» skriver Hnytt.no som var til stede på møtet mellom politikerne og politiet. Avisen gikk så langt som å skrive at «Politimesteren kledde av politiinspektøren».

– I vår tall er det ingen grunn til å frykte utlendinger. Og det er politietatens jobb å ikke bidra til polarisering, sa Mannes ifølge Haugesunds avis og fortsatte: – Det har vært en viss økende tendens for kriminalitet begått av utlendinger. Samtidig må vi ta med i bildet at befolkningsøkningen blant utlendinger har økt i samme periode, sa Mannes.

 

Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres, sa ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) til H-nytt i en kommentar etter formannskapsmøtet. Gruppeleder for Høyre, Jarl Utne-Reitan var enig i den vurderingen. – Det bildet som tegnes i dag av politimesteren i Rogaland er helt annerledes enn det bildet som har vært tegnet i den offentlige debatten.

 

Valen, Snorre

Stortingsrepresentant (SV)

 

Kunstneren Thomas Knarvik har begått en karikatur av den svensk-iranske politikeren Ali Esbati, som omtalt i Per Elvestuens VG-kronikk «Svenske tilstander». Esbati, som for fem år siden overlevde et rasistisk terrorangrep på Utøya, framstilles som en apekatt og med en strek som vekker dypt ubehag for de fleste med et minimum av kjennskap til fortidas rasistiske karikaturer. Tegninga går inn i en tradisjon av framstillingen av ikke-hvite som undermennesker og ville dyr, aper som ikke kan styre sin seksualitet og kroppsfunksjoner.

 

Fra kommentarfeltet. Hvor er Esbatis unnskyldning til Listhaug? Hvor er Esbatis unnskyldning til Medelsvennson? Nei Valen, tegningen til Knarvik er langt mindre farlig for det offentlige ordskiftet og forholdet folkegrupper imellom enn Esbatis rabiate angrep på Listhaug og alle andre som mener noe annet enn ham. Det er skadelig. "Det Utøya-greiene" (drapet på 69 barn og voksne) kan kanskje tolkes som rasistisk i og med at massemorderen som begikk drapene *eksplisitt oppga rasistiske motiver*. Du vet: Med sine egne ord, fra munnen hans. Det var innvandringen, hevn for innvandringen og særlig for islam i Norge han oppga som sine grunner.

 

 

Valhammer, Roger

Leder i Arbeiderpartiet i Bergen

 

Flere sentrale fylkeslag jobber i april 2017 på spreng for å få Ap-ledelsen til å snu på midlertidighet og internflukt for asylbarna. – Vi har i dag samlet oss om et felles forslag som innebærer at rimelighetsvilkåret gjeninnføres, bekrefter Roger Valhammer, leder i Arbeiderpartiet i Bergen.

 

Fra kommentarfeltet: Å gi inntrykk av å gi permanent opphold til enslige mindreårige asylsøkere er farlig for barn i utviklingsland. Det blir nærmest en oppfordring om å sende barna fra seg. Dette ser vi allerede i at en økende andel barn kommer fra forskjellige afrikanske land, i 2016 kom det 26 000 av dem over Middelhavet. Jeg har i perioder over flere år arbeidet som barnelege i ett av de aktuelle landene, og det er naivt å tro at barna reiser av fri vilje og fått saklig informasjon om hva flukten og det å komme til et nytt land innebærer. Hjelpeorganisasjoner skiller aldri foreldre og barn.

 

 

Vihovde, May Britt

Varaordfører i Haugesund (V)

 

Etter kronikken til politiinspektør Thomas Utne Pettersen i Haugesund Avis, hvor han hevdet at folks fremmedfrykt til flyktninger og asylsøkere er høyst rasjonell og berettiget, startet en nasjonal debatt. Innvandrings- og integreringsminster Sylvi Listhaug (Frp) var blant de som hev seg inn i debatten og delte kronikken på Facebook: «Vi må diskutere de reelle utfordringene, ikke stikke hodet i sanden! Flott at denne politimannen tør å ta opp realiteten i sin jobb, samtidig som det er alltid viktig at vi ikke skal skjære alle over en kam», skrev statsråden.

 

Samtidig forlangte vara-ordfører i Haugesund, May Britt Vihovde (V), svar fra politimesteren i byen om innholdet i kronikken stemte. – Jeg har i dag sendt melding til rådmann og ordfører i Haugesund om at jeg vil fremme forslag i førstkommende formannskapsmøte at vi inviterer politimesteren i Sør-Vest politidistrikt til Haugesund for å gi oss faktaopplysninger knyttet til kriminalitetsutviklingen i vårt politidistrikt, sa Vihovde til Haugesunds avis for en måned siden. Nå har politikerne fått svar fra politimesteren.

Onsdag denne uken kom redegjørelsen fra politimester Hans Vik og politistasjonssjef Edgar Mannes. «Det er vanskelig å tolke redegjørelsen som politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt ga i Haugesund formannskap onsdag som noe annet enn en punktering av politiinspektør Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer.» skriver Hnytt.no som var til stede på møtet mellom politikerne og politiet. Avisen gikk så langt som å skrive at «Politimesteren kledde av politiinspektøren».

– I vår tall er det ingen grunn til å frykte utlendinger. Og det er politietatens jobb å ikke bidra til polarisering, sa Mannes ifølge Haugesunds avis og fortsatte: – Det har vært en viss økende tendens for kriminalitet begått av utlendinger. Samtidig må vi ta med i bildet at befolkningsøkningen blant utlendinger har økt i samme periode, sa Mannes.

 

Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres, sa ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) til H-nytt i en kommentar etter formannskapsmøtet. Gruppeleder for Høyre, Jarl Utne-Reitan var enig i den vurderingen. – Det bildet som tegnes i dag av politimesteren i Rogaland er helt annerledes enn det bildet som har vært tegnet i den offentlige debatten.

 

 

Viste, Odd-Arild

Partiet Rødt

 

Politikere som Bjørnar Moxnes (Rødt) har i juli 2017 gått fullstendig tom for argumenter i den pågående folkevandringskrisen, og synes å tro at noen fortsatt biter på argumentet om at Norge "må delta på dugnaden".

 

«Norge bør ta imot 20 000 overføringsflyktninger i året. Norge må bli med på dugnaden», sier Bjørnar Moxnes og Odd-Arild Viste. Så kommer hele balletten med usammenhengende svada fra den virkelighetsfjerne Rødt-lederen Moxnes og medlem i Rødts antirasistiske utvalg, Viste.

 

Kort oppsummert: Flykningkrisen lar seg ikke stoppe. Det er 65 millioner på flukt. Det norske svaret må være ansvarlig og langsiktig for mennesker på flukt. Bla, bla, bla. Deretter klassikeren i Moxnes og Vistes vrøvlete tekst: «Det er ikke mer enn et par generasjoner siden nordmenn trengte trygge havner.»

 

 

Voldstad, Hans Kristian

Eiendomsinvestor og venstrepolitiker

 

Venstre-leder Trine Skei Grande ber innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) å la asylsøkere drive asylmottak.

Media presenterte i april 2016 en reportasje fra Restad Gård i Vänersborg i Sverige, ikke langt fra den såkalte «rasismehovedstaden» Trollhättan. Der ligger Sveriges største asylmottak, med 1350 asylsøkere. Det spesielle er at det drives av asylmottakere. Det ble opprettet høsten 2013 av de norske eiendomsinvestorene Hans Kristian Voldstad og Kjetil Lisland. Voldstad er Venstre-mann og deltok på Venstre-landsmøtet som ble avsluttet i Tønsberg søndag ettermiddag. Voldstad sier at de er glade for å ha lykkes i Sverige. – Jeg er eiendomsutvikler og vi har holdt på i Sverige siden 2003, hvor vi har kjøpt opp gamle eiendommer som er utdatert. I 2012 bestemte vi oss for å bygge et asylmottak med et annerledes og brukerstyrt konsept. Svenske myndigheter var positive og er positive og siden oppstart i 2013, har vi etablert et velfungerende senter i nært samarbeid med det svenske migrasjonsverket

 

Fra kommentarfeltet: "asylsøkere" eller ønske om et bedre liv? Norge sliter i dag med å returnere grunnløse asylsøkere fra Pakistan, Bangladesh, India og Egypt og sikkert mange flere land. Mange går under jorden når de vet de skal ut, endel av de ender i kriminelle miljøer. 40 % av nordmenn på sosial stønad er ikke etnisk norske. Disse gjør ingenting, nåda, mange har garantert masse restarbeidsevne, får egen bolig, penger hver måned, noen reiser sikkert på ferie til hjemlandet og lever som konger der. (tror jeg) Grande, jeg tror ikke du forstår hvor mye utfordringer landet Norge allerede er midt oppe i. Og da er det vel lurt å sette på bremsene, men ikke du Grande.. du kjører bare videre totalt uten styring og hodeløst farlig.

 

Vollebæk, Knut

Tidligere utenriksminister

 

Flyktningkrisen har i oktober 2015 gitt over 3.000 døde og savnede. De er et ansvar for de levende. Forsiden på torsdagens Vårt Land ga oss et sterkt inntrykk av flyktningkrisens omfang. Nesten 600.000 har flyktet over Middelhavet til Europa. Over 3.000 har druknet eller er savnet. I tillegg til de tallene Vårt Land gir oss, er det rapporter som tyder¬ på at et stort antall fra Afrika har omkommet i Sahara før de nådde frem til kysten av Middelhavet. Bildet av tre år gamle Alan Kurdis lille livløse kropp som 2. september i år skyllet opp på stranden ved Bodrum i Tyrkia, fikk oss alle til å reagere. Bildet viste oss den menneskelige siden av en tragedie som er langt mer enn tall. Og vi fikk et navn. Alan Kurdi. De fleste som drukner i Middelhavet, vil aldri bli identifisert. Vi vet ikke hva de heter. Deres familier vil aldri få vite hva som virkelig hendte med dem. For de etterlatte er sorgen over å ha mistet en av sine kjære ytterligere forsterket ved smerten over ikke å vite.

 

Kommentar: Mer er dette virkelig etniske nordmenns personlige ansvar.

 

 

Wasvik, Maria

Rødts antirasistiske utvalg

 

Rekordmange ungdommer i Norge gruer seg til den dagen de fyller 18 år. 302 ungdommer skal oppbevares her til de runder 18, for så å sendes tilbake til det de flyktet fra. 130 av dem står i fare for å bli hentet av politiet allerede i høsten 2017, mange av dem nå i oktober. Flertallet av dem er fra Afghanistan. Flere har et reelt behov for beskyttelse.

Den dramatiske økningen i bruk av midlertidige tillatelser for mindreårige asylsøkere og flyktninger skyldes ikke en bedring i situasjonen i hjemlandet, men et politisk ønske om å øke antallet som kan sendes ut av landet, og å begrense antallet som kommer hit. I sin iver etter å oppnå skyhøye måltall for tvangsreturer, ofrer Regjeringen enslige mindreårige asylsøkere for symbolpolitikk, hvis premiss er basert på «veldig løse antakelser».

 

 

Wenstøb, Bengt Morten

Medlem i nordisk råds utvalg for velferd i Norden

 

Det er mulig å bli enige om å hjelpe barn som kommer hit alene, skriver han i november 2016.

Nordisk råd har klart det ingen parlament i Norden ser ut til å klare, nemlig å sette politisk uenighet til side for å finne løsninger som tar utgangspunkt i barnas beste. FNs barnekonvensjon forplikter landene våre til å gi barn en så trygg oppvekst som mulig – uavhengig av hvordan de har havnet innenfor våre landegrenser.

På samme måte som foreldre må legge til side stridigheter seg imellom til det beste for barna, må også de nordiske regjeringer og parlament legge uenigheter til side for å hjelpe barn på flukt.

Dette dreier seg om å finne løsninger til det beste for barn under 18 år som kommer alene til våre land fra hjemlandet. Vi ber de nordiske regjeringer om å se enkeltmennesket – ikke flyktningstrømmer.

Fra kommentarfeltet: De "sårbare barna" det snakkes om, er det de skjeggete unge, muslimske mennene vi ser henge utenfor kjøpesentre osv. nå for tiden? Hvem tror at 14 åringer reiser fra Afghanistan til Norge på egen hånd? Politikerne, ja. Men oss øvrige? Barn bør uansett returneres til sine foreldre. Dette er aldri tema. Det er overraskende.

 

Dagens flyktningpolitikk er og blir latterlig. Hjelpe de få til titalls milliarder. Hjelpe de mange til titalls millioner. Politikken på dette området er åpenbart unntatt all fornuft. Både pengebruk og prioriteringer er hinsides. Offentlige pensjons- og trygdeytelser er nå underfinansiert med 1200 milliarder. Når våkner man opp? Når stortingspensjonene må kuttes med 75 %?

 

 

Wilhelmsen, Jørgen Harboe

1.-kandidat for partiet Rødt i Drammen

 

En lørdag i mai 2017 kommer organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge på besøk til Drammen. De skal holde appeller på Strømsø torg.

På Facebook skriver organisasjonen følgende om markeringen: «Norges mest islamiserte by får besøk av SIAN lørdag 6. mai. Byens politikere erkjenner at Drammen er inne i en nedadgående dødsspiral, men at det går «rimelig godt», fordi det ennå ikke er like ille som i Sverige. Det er med andre ord fortsatt håp. SIAN tar en tur innom, for å bidra til å redde byen. Møt opp».

Det gjør at vi blir litt triste. Hvorfor kommer de hit? Vi kommer til å gi alle en rose, for å vise at vi vil være venner med alle uansett bakgrunn, sier Bijan Gharahkhani, leder i Buskerud Innvandrerråd (BIR), og mannen bak roseinitiativet.

 

– Drammen Rødt har bestemt seg for at vi hiver oss med på dette initiativet, sier Jørgen Harboe Wilhelmsen, 1.-kandidat for partiet i Drammen.

– Hvis man hører på SIAN, er det egentlig ganske ekstremt, men det er pakket inn i finere retorikk. I baklandet ser man framveksten av enda mer ekstreme høyreradikale. Derfor er det viktig å markere at dette vil vi ikke har noe av i Drammen, sier han.

SIAN mener Drammen er Norges mest islamiserte by. Hva tenker du om det? – Det er den jo åpenbart ikke. Norge er ikke islamisert på noen måte, og Drammen er heller ikke mer islamisert enn noe annet. Vi har ikke noen utfordringer med islam i Drammen, svarer Rødt-lederen.

 

Wilhelmsen, Ronny

Arbeiderpartiet i Alta

 

På svært kort varsel kom det i oktober 2015 tre fulle busser med syriske flyktninger til Hammerfest. Nå mener fylkespolitikere at Alta burde gjøre det samme. Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen i Fylkestinget mener Alta bør følge eksempelet til Hammerfest og ta imot flyktninger. Nå ser man at Hammerfest har tatt imot flyktninger, det må jeg bare berømme Hammerfest og ordføreren for. At man gjør noe slikt på så kort varsel. Jeg synes også vi i Alta burde gjøre det samme, og det burde være minimum 140, her må vi snakke om et mye større tall, sier Wilhelmsen. et er uenighet blant politikerne i Alta om man skal ta imot flyktninger. Venstre og SV har sagt seg positive, mens Alta Arbeiderparti vil først i kommunestyret mandag 19. oktober fremme forslag om at det kan etableres et transittmottak. Wilhelmsen mener derimot noe må gjøres nå, og at det er god plass i Alta. Vi har en beredskapshall, en fjellhall, i Alta også. Riktig nok er det til tider litt kaldt der, men der er plass til mange mennesker. De menneskene må vi hjelpe, de er både sulten og trenger ly, sier Wilhelmsen.

Åkerøy, Skjalg

Ordfører i Grong

 

I februar 2017 ble det kjent at UDI legger ned asylmottaket i Grong. Nyheten har vekket engasjement i kommunen, og folk aksjonerer med fakkeltog gjennom Grong sentrum. – Nyheten om nedleggelsen kom som lyn fra klar himmel. Jeg tror jeg har hele bygda bak meg når jeg sier at vi ønsker å slå ring om mottaket, sier en av initiativtakerne, Guro Holtmon Myrvold.

Ordfører i kommunen, Skjalg Åkerøy, har siden nyheten kom kjempet for mottaket. Sist uke var han i møte med UDI, og nå planlegger han et nytt møte med HERO, UDI og fylkeskommunen. – Først og fremst jobber vi med å få forlenget oppsigelsestiden til første september. Om vi får til det vil tiden vise, sier Åkerøy.

Han er imponert over engasjementet til folk i kommunen. – Vanligvis er det jo folk som går i fakkeltog mot mottak, så det er fantastisk. Det er godt å se at bygdefolket engasjerer seg.

 

 

 

 

Store timings:

Monday to Friday: 9AM to 10PM

Saturday: 9AM to 12 PM

Sunday: Closed

Copyright @ All Rights Reserved

Bank